Ferrari En Feu

Feu Thérèse

CD (2006) - Constellation / Tuba

Kjøp fra: CDON | iTunes | Amazon MP3

Å sette fyr på Therese

I Luxembourgs hager finnes ikke Messiaens fuglekvitter, avant-rock eller elektroniske blipper. Skal du finne dette må du fly Pan Am til Montreal.

Av Dag Erik Asbjørnsen

Del på Facebook22.11.2006

Fly Pan Am er innstilt på ubestemt tid, og gitarist Jonathan Parant har i stedet alliert seg med Alexandre St. Onge, mest kjent for sitt virke i hippie-romstøyskollektivet Shalabi Effect (som har flere utgivelser på Alien 8). Vi befinner oss altså i Montreal, i sentrum av den fransk-canadiske motstandsbevegelsen - og Feu Therese får naturlig nok høyeste sikkerhetsklarering i den innerste sirkel på Constellation.

I likhet med flere andre utgivelser på herværende selskap (og selvfølgelig i aller sterkeste grad Fly Pan Am) preges Ferrari En Feu tidvis av manisk energi, rytmisk psykosestøy, spontane påfunn, brå overganger og musique concrete. Slektskapet til tysk avant-rock (særlig Faust, Neu og Can) er åpenbar, men det fantes også en lignende (og i dette tilfelle mer relevant) franskspråklig tradisjon som særlig fikk et utløp på det legendariske undergrunnsselskapet Futura (artister som Red Noise, Travelling, Semool, Jacque Berrocal og mange flere). Det er en hårfin balanse mellom struktur og improvisasjon. Orgel og gitar er ofte forvridd til det ugjenkjennelige og bass og trommer har stor frihet i arbeidsrommet.

Ce n'est Pas Les Jardins du Luxembourg (det er ikke Luxembourgs hager) er platas mest spennende spor. I starten blandes fuglekvitter og tilsynelatende tilfeldig elektronisk blipp-blopp. Det høres ut som avant-rockens ode til Olivier Messiaen. Etterhvert etablerer en fast rytmikk seg bak el-piano-hengetoner, og vi glir inn i en slags narkose eller transe forårsaket av en traumatisk post-industriell stressreaksjon.

Plata er ellers et solid stykke dagligdags rytmisk støyarbeid, altså litt preget av arbeidsdagens rutiner. På en måte blir innholdet temmelig forutsigbart hvis du først kjenner profilen til Constellation. Det du får er én virkelig bra komposisjon, til gjengjeld varer den i rundt ti minutter. De øvrige fire er tilfredsstillende, men forblir ordinær avant-rock.

Ferrari En Feu blir altså mest for ivrige Constellation-samlere, nybegynnere bør starte andre steder i katalogen.

Groovissimo

The Modern Lovers - Modern Lovers

Tidlegare i år runda Jonathan Richman 60 år. I sin ungdom effektuerte han nokre rock'n roll grep som framleis er like verknadsfulle.

Tidligere: