cover

All Men Are Pigs

Lasse Marhaug & Fe-mail

CD (2004) - Gameboy

Kjøp fra: CDON | iTunes | Amazon MP3

Genre:
Elektronisk

Stiler:
Støy / Rock

Spor:
Oh, You Gritty Thing
In the Slicer With Lasse Neuf
Charmed
Run Jimmy, Run!
Fresh From the Flesh, on a Bed of Roses
Here's That Rainy Day, Sid Hendrix' Last Grunt

Referanser:
Jazzkammer
Jimi Hendrix

Vis flere data

Se også:
One Eye and Watching - Lasse Marhaug (2001)
Frozen by Blizzard Winds - Kevin Drumm & Lasse Marhaug (2002)
The Shape of Rock to Come - Lasse Marhaug (2004)
Music For Shopping - Maja Ratkje & Lasse Marhaug (2002)
Brakhage - Andreas Meland & Lasse Marhaug (2005)

(4 / 7) (4 / 7) (4 / 7) (4 / 7) (4 / 7) (4 / 7) (4 / 7)


Purple Haze

Rekontekstualisering av Hendrix, blandet med feminisme og fetisjisme. En av de mer vellykkede grisefestene fra 2004.

Lasse Marhaug, denne gang som The Swine, ser ut til å ha en stygg og ekkel fetisj for griser. De som ikke vil utforske Marhaugs fetisj bør heller ikke vurdere Phôs siste. Om det er grisefetisjen som har åpnet for dette albumet med de på utsiden så pene jentene Hild Sofie Tafjord og Maja Ratkje er usikkert, men sammen har de ihvertfall stelt i stand en aldri så liten militantfeministisk grisefest der ingrediensene er musikalske versjoner av kjøtt, fett, flesk, blod, spy, sperm, maskinpistoler, radbrekking, hud, hår og Jimi Hendrix.

Neida, denne skiva er verken kontroversiell eller for seksuelt frustrerte. Det er heller en form for humor og lek med konvensjoner som på noen (ytterst få) kan virke frastøtende, men som jeg har sans for. Jeg fikk nesten svi for det under forrige Lou Reed konsert i Oslo, da jeg hevdet ovenfor en svoren Reed-fan at Metal Machine Music er den feteste skiva hans. Jeg slapp unna med det, og Fe-mail/Marhaug slipper også unna. All Men Are Pigs preker for en allerede frelst menighet, og når antagelig ikke fram til disse humorløse menneskene som hadde trengt en provokasjon.

Tafjord, Ratkje og Marhaug fortsetter altså å relatere rock til støy. Utgangspunktet for dette albumet er en Jimi Hendrix-skive, uvisst hvilken, som er manipulert, vridd, modulert og voldtatt til det ugjenkjennelige. Dette kan assosieres til Hendrix' radbrekking av den amerikanske nasjonalsangen i sin tid, men de samme radikale implikasjonene er ikke så sterkt tilstede her. Rockpuristene og Hendrix-samlerne holder seg nok langt unna i utgangspunktet. Undertegnede er en beundrer av Hendrix, og det er om ikke annet morsomt å kjenne igjen Hendrix-riffene som av og til virvler til overflaten gjennom den rødlilla tåken av hardcore støy.

Denne rekontekstualiseringen av Hendrix i et støyperspektiv er i seg selv et interessant prosjekt, som hadde fortjent et litt større fokus av typen "Fe-mail/Lasse Marhaug tolker Jimi Hendrix" eller "Hendrix Youth - Crosstown (Ass)Traffic" eller noe sånt, bare for skape litt større oppmerksomhet rundt prosjektet. Det blir litt ufokusert å blande inn så mange andre halvmente elementer som feminisme og grisefetisjisme når musikken bærer et så interessant budskap i seg selv. Det er også typisk for scenen å tone ned de musikalske virkemidlene og slenge på en del vikarierende motiver i form av eksempelvis coverart. All Men Are Pigs er et morsomt og brutalt album som på sitt beste tangerer de rå gitarpassasjene til Hendrix (sjekk In the Slicer With Lasse Neuf, Run Jimmy, Run!), men det er ikke like fengslende og interessant som Syklubb Fra Hælvete eller The Comfort of Objects. Definitivt verdt en gjennomlytting eller to.

comments powered by Disqus

 

Artikler, nyheter


Pink Floyd: 1967-1977

Denne artikkelen er en kort gjennomgang av Pink Floyds mest sentrale verker perioden 1967-1977, deres viktigste periode.

Groovissimo


The Low Frequency in Stereo - Futuro

(Rune Grammofon)

Med sitt fjerde album treffer The Low Frequency in Stereo blink, og slår til med en psykedelisk tur i kraut-land.

Flere:

Diverse artister - Fille-vern - gamle og nye mestere i norsk munnharpetradisjon
Jason Molina - Let Me Go, Let Me Go, Let Me Go