cover

The Traveller

Sonny Simmons

CD (2005) - Jazzaway / Musikkoperatørene

Kjøp fra: CDON | iTunes | Amazon MP3

(6 / 7) (6 / 7) (6 / 7) (6 / 7) (6 / 7) (6 / 7) (6 / 7)


Avansert og primalt.

Første del av en trilogi med Simmons. På norsk label med norske musikere. Uhyre spennende.

Historien til Sonny Simmons har dyp klangbunn i en klassisk historie som han deler med flere jazzmusikere: Framvekst i moderne jazz på 60-tallet, et påfølgende fall til et liv i anonymitet preget av personlig krise og turbulens, og deretter en revitalisering betinget av en ny generasjon disipler og entusiaster.

Altsaksofonisten Simmons blir betraktet som en viktig avantgardist fra 60-tallet og deltok da på innspillinger med blant andre Prince Lasha (The Cry!), Elvin Jones, Jimmy Garrison og Eric Dolphy. Han er dokumentert på Illumination! med Garrison, Jones og McCoy Tyner da disse tre utgjorde bandet til John Coltrane, midt mellom Coltrane-utgivelser som Live at Birdland og A Love Supreme, og han var sidemann til Eric Dolphy på Music Matador, rett før Dolphys klassiker Out to Lunch og senere dødsfall i 1964.

Simmons var altså en del av den rivende utviklingen i New York fra slutten av 50-tallet og framover, men forsvant fra jazzscenen på 70-tallet. Historien forteller at Simmons levde med hornet på gata i San Francisco i mange år, preget av hard livsførsel, før han mobiliserte krefter og tok et skritt videre som plateartist. En diskografi med sporadiske utgivelser endrer karakter på midten av 90-tallet, og Simmons er nå en hardtarbeidende plateartist med mange utgivelser med Cosmosamatics, og blant annet et slipp med Anthony Braxton. Interessant motsetning mellom Braxton og Simmons; Braxton er en av de mest dokumenterte artistene i dag.

Den passende tittelen The Traveller markerer altså Simmons' entré på den norske scenen, og er den første utgivelsen i en serie på tre album som skal kompletteres i 2007. Utgiver er Jazzaway Records, et selskap med en solid teft og en svært interessant katalog, og The Traveller består av innspillinger fra tre forskjellige sessions i Oslo i årsskiftet 04-05. Konseptet er originalt; foruten Simmons finnes her en norsk trio bestående av Anders Aarum, piano, Mats Eilertsen, bass, Ole Thomas Kolberg, trommer, alle tre kjent fra forskjellige sentrale band i samtidig norsk jazz. I tillegg kommer en strykerkvartett med Harald Aadland, Eyleen Siegel på fiolin, Bendik Foss på bratsj og Kari Ravnan på cello. Vidar Johansen spiller fløyte på ett spor, og har komponert fire av seks låter på The Traveller, samt arrangert for strykerne. De to øvrige låtene er skrevet av Simmons og Jon Klette, direktør i Jazzaway.

Av denne informasjonen kan man fort lese en stram og gjennomkomponert plate. Det er The Traveller også, men låtmaterialet er samtidig åpent for improvisasjon og fri flyt. Hadde dette vært en LP-utgivelse kunne man lettere delt mellom side 1 og side 2. De tre første sporene deler plattform i en drivende dynamikk mellom stryk og triogroove, og en flytende dramatikk representert av Simmons. De tre siste sporene varierer fra en duolåt mellom Eilertsen og Simmons (Duet), som peker framover mot neste album i Jazzaways Simmons-trilogi, et spor som kan leses inn i rammen av eksperimenterende samtidsmusikk (Brainstorm), og avslutningskuttet er bærer av kontemplative elementer i en nesten-balladelignende komposisjon.

Felles for de tre først sporene er strykertemaene som introduserer og avslutter hver låt. Typisk for jazz og klassisk musikk fungerer disse temaene som rammeverk og skaper et eget univers som låten kan utvikle seg i. Det er innenfor rammene på disse tre låtene at magien i dette albumet ligger. Simmons har en voldsomt uttrykksfull tone i flere av improvisasjonene, og i enkelte partier kan man med letthet tolke inn eksistensielle borderline-erfaringer. Kanskje en lettvint konklusjon tatt Simmons' bakgrunn i betraktning, men saksofonlinjene hans ligger og vipper på grensen mellom kaos/oppløsning og form/melodi med en tyngde jeg har problemer med å høre blant dagens unge norske saksofonister. Bekrefter dette at livserfaring og belevenhet er viktig i dannelsen og utvikling av et uttrykk? Med en slik type kommer ihvertfall Aarum, Eilertsen og Kolberg til sin fulle rett, og legger til grunn et svært levende grunnkomp for Simmons. Det yrer i groovene til disse tre, og de berører dype og primale nerver som Simmons begjærlig boltrer seg i. Midt oppe i dette kommer strykerne inn i bildet og gir lydbildet det kultiverte tilsnittet som hever The Traveller opp til et nytt nivå.

Sporene Humphrey, Armada og Spheres er i besittelse av en fantastisk dynamikk mellom stryk og jazz, og når strykerne entrer lydbildet på det som må betraktes som perfekte tidspunkter i låtene, med strekk som faller inn i et rytmisk mønster til helt minimalistiske og flytende enkelttoner, lager de store utropstegn som setter opp et helt nytt perspektiv. Spheres er kanskje det beste eksempelet: de dukker jevnlig opp, og mot slutten, da Aarum har tatt over solorollen før overgangen til avslutningstemaet, faller liksom alle bitene av låta på plass da strykerne legger en siste touch på verket. Helt fantastisk.

Spheres er også høydepunktet på dette albumet. Simmons raljerer, det er hektisk og rolig, vakkert, og samtidig ekstremt og på grensen til galskap, groovet er tungt og farlig, strykerne vakre, og Aarums solo på slutten er for meg allerede legendarisk. Melodiøst og uanstrengt i kjølvannet til Bud Powell og Bill Evans.

Jazzaway er i ferd med å forme en svært interessant profil, spesielt med Simmons om bord. The Traveller, og den påtenkte trilogien, kommer til å bli en viktig del av den sene diskografien til en sentral altsaksofonist i jazzens historie. Og at det skjer i på en norsk label med norske musikere er morsomt. Det viser at det er teft, mot, stil og kompetanse blant norske utgivere og musikere. Det morsomste av alt; The Traveller er en veldig, veldig bra plate.

comments powered by Disqus

 

Artikler, nyheter


Pink Floyd: 1967-1977

Denne artikkelen er en kort gjennomgang av Pink Floyds mest sentrale verker perioden 1967-1977, deres viktigste periode.

Groovissimo


Pernice Brothers - Live a Little

(Ashmont / One Little Indian)

Hey Joe, where you goin' with those tunes in your head? - I'm ridin' down PCH One to Somerville to get High as a Kite. Ein god idé Joe, ein god idé.

Flere:

The Watch - Vacuum
Motörhead - Inferno