Neuro

Umek

CD (2002) - Tehnika / Tuba

Kjøp fra: CDON | iTunes | Amazon MP3

Østeuropeisk kraftkost.

Grovkalibret technoskyts fra Slovenia - østblokken slår tilbake.

Av Martin Hafsahl

Del på Facebook17.12.2002

Technokongen av Slovenia. En elektronikkens mørkemann. Øst-Europas elektroguru. Titlene florerer i forskjellige omtaler av Uros Umek, og felles for dem alle er at han nyter stor respekt for omtrent på egenhånd å ha bragt klubbkulturen til Slovenia. Han har i tillegg sluppet en rekke mørke elektro,- og technospor, og reist rundt jorda med minimalistiske klubbtechno dj-sett. I tillegg til å produsere eget materiale, har Umek jobbet med størrelser som Laibach, Speedy J og Depeche Mode. På sin debut-langspiller demonstrerer han med stor autoritet sine talenter innen elektroniske genre. Fellesnevneren er at det er hardt, brutalt og vanvittig overbevisende.

Forventningene var ikke andre enn en tøff ekskursjon innen mørk techno, men ingenting er bedre enn å blåses til himmels av styggfine overraskelser. Hva passer da bedre enn å starte kalaset med den vidunderlige låta Engram! I beste Aphex Twin-stil smøres øregangene med florlette melodier av harpe, strenger og klokkespill, før en sint syntetisk basstromme legger på en passende mengde aggresjon. Kontrasten mellom den varme, snille harpen og den kalde, sinte rytmegangen gir akkurat den ekstra dimensjonen som skal til for å kunne trekke fram låta igjen og igjen. Alternativet hadde vært å la den vare dobbelt så lenge, og det hadde slett ikke vært meg imot. Brått fjernes de hyggelige lydene, og Umek starter en variert øvelse i kreativ synthbruk. Det er hissige industrielle rytmer, jern- og metall-samples og sylskarpe synthriff presentert i et tørt og kaldt lydbilde.

Videre, med Psevdo, hentes inspirasjon fra gammel EBM og 80-talls synth-instrumentaler, monumentalt bygget opp rundt harmoniske konstruksjoner med melodilinjer av grovt kaliber. Materialet er svært variert i referansepunkter, men kvaliteten er skyhøy uansett hvilken sjanger Umek leker seg i. Den cinematiske Kakerlak, og den skarpe Hister, briljerer med kreativ rytmeprogrammering, mens stemningene varieres fra skumle melodier til metallisk skraping. Neimen gjøres det ikke plass til fioliner også, selv om de på upåklagelig manér nærmest kjøres i hjel av maskinell elektro og hard techno. Allikevel kommer kontrastene tydelig nok frem slik at samspillet utgjør en mesterlig helhet, like avhengig av begge ingredienser.

Med Neurotrotter og Somnifera får lytteren en velsignet pust i bakken, etter et hesblesende stykke arbeid utført med slegge og elektrisk drill. På Hektikos og Libido er vi tilbake i smal, men herlig techno, full av aggressivitet og hektiske rytmer, metalliske støykilder og skremmebass.

Så nærmer det seg tiden å avslutte festen, og da finner den slovenske prinsen ut at det hadde passet fint med et fryktinngytende EBM-verk av typen Front 242 herjet med i sin dystreste periode. Og Laibach gjester like greit på vokal. Militante Neuropa Humbug viser at det ikke finnes noe mer skremmende på plate enn en slovener som spytter ut sin vrede på sitt morsmål, over testosteronsynth og hard østblokkindustri.

Livsfarlig godt.

Groovissimo

Jack White - Blunderbuss

Under eige namn for første gong. På drift, men gjenkjennelig, og i toppslag.

Tidligere: