cover

Blue Lines

Massive Attack

CD (1991) - Circa Records / Wild Bunch Recordings / Virgin / Virgin

Kjøp fra: CDON | iTunes | Amazon MP3

Genre:
Elektronisk

Stiler:
Trip hop / Hip-Hop / Dub / R'n'B / Soul

Spor:
Safe From Harm
One Love
Blue Lines
Be Thankful For What You've Got
Five Man Army
Unfinished Sympathy
Daydreaming
Lately
Hymn Of The Big Wheel

Referanser:
Shara Nelson
Neneh Cherry
Tricky
Horace Andy
Soul II Soul

Vis flere data

Se også:
Protection - Massive Attack (1994)
Mezzanine - Massive Attack (1998)
No Protection - Massive Attack & Mad Professor (1995)
100th Window - Massive Attack (2003)
100th Window - Massive Attack (2003)

(7 / 7) (7 / 7) (7 / 7) (7 / 7) (7 / 7) (7 / 7) (7 / 7)


Spliff

90-tallet startet med Massive Attack og deres mastodont Blue Lines.

Det var Massive Attack som introduserte meg for 90-tallet. Gjennom singelen Unfinished Sympathy og en video hvor Shara Nelson slentret gatelangs i et amerikansk bymiljø, satt Massive (som de ble hetende under Gulfkrigen) en ny standard for popmusikk. Borte var 80-tallets overdimensjonerte frontfigurer og oppblåste arrangement; Massive Attack var en velproporsjonert miks av amerikansk hip hop og soul med en koloniell smakstilsetning av dub- og reggaerytmer. Massive Attack rørte ved helt andre musikalske strukturer enn det mine ører var vant til mot slutten av 80-tallet, og åpnet for en sjangermiks som ble rådende for mye av britisk popmusikk på 90-tallet.

Massive Attack sprang ut fra DJ-kollektivet Wild Bunch, som hadde regjert Bristols gater siden midten av 80-tallet. Wild Bunch var en uanstendig talentfull gjeng som hadde lagt sin elsk på dub og hip hop. 25 år etter herjingene til Wild Bunch kan kollektivmedlemmene leses som en ”who's who” innen trendsettende britisk pop og soul; Tricky, Nellee Hooper, Grant Marshall, Robert Del Naja og Andrew Vowles utgjorde kjernen i det løst sammensatt kollektivet. De tre siste dannet Massive Attack, mens Hooper plasserte seg bak spakene og satt fart på produsentkarrieren gjennom samarbeid med Soul II Soul, Björk og Massive Attack. Tricky, derimot, ble først kjent som Tricky Kid gjennom Massive, for så å gå egne veier innen trip hop.

I min verden er Blue Lines en av tidenes sterkeste albumdebuter. Det finnes ingen svake låter på skiva, og som helhet glir dette verket gjennom subtile stemningsskifter og presenterer det perfekte lydbildet til urban virkelighet. Ti år etter står fremdeles Blue Lines frem som en meget sterk utgivelse som har tålt tidens tann usedvanlig godt. Første låt ut, Safe From Harm, presenterer Massive Attack på utmerket vis: Shara Nelson leder an på sjelfull vokal, mens gutta ligger i bakgrunnen og kontrollerer med en ansamling samplede rytmer, og kun Del Naja dukker frem tidvis med slentrende rap. Bakgrunnen fra DJing er åpenbar og hele verket er knyttet sammen som et DJ-set fra himmelen. Når One Love overtar frå åpningslåta er overgangen perfekt og man kan lene seg tilbake til mesteren, Horace Andy, på vokal.

Som ekte barn av kolonisamveldet bøffer Massive Attack fra øst og vest gjennom hele albumet. Det kan være en kilde til kritikk at uttrykket i utgangspunktet ikke er deres eget, men måten de blander uttrykk til en ny helhet låt forfriskende nytt i 1991 og introduserte meg til et nytt musikalsk univers. Genistreken til Massive Attack er å invitere med seg veteraner som Horace Andy (og oppdatere karrieren hans samtidig) for å gi produktet en eim av originalitet. Det er også en annen eim som hviler over albumet, og som dukker opp i trioen mellom Daddy G, 3D, Tricky og Horace Andy på Five Man Army, hvor referansene til jamaicansk musikk og, …eh, planteliv ligger tett som smog over sporet.

I lange tider trodde jeg kongelåta fra skiva het Unfinished SympHONY (ikke alene om det, Lønnerød. Red.). Låta står frem som en av de sterkeste singelene fra 90-tallet med Wil Malones tidløse strykerarrangement og Shara Nelsons vokal i perfekt samspill. Dette er en symfoni for vår tid; på høyde med det beste fra 1700-tallet. Det er Horace Andy som tar seg av siste spor; Hymn Of The Big Wheel, som en moderne salme: ”The big wheel keeps on turning / On a simple line day by day / The world spins on it’s axis / One man struggles while another relaxes”. Andy formidler moderne hverdagstrisesse mens resten av Massive Attack holder seg andektig i bakgrunnen og leverer et stillferdig og enkelt rytmespor som står i giv akt til Andys sterke vokalprestasjon.

Blue Lines er nok den skiva i platesamlingen min som jeg har spilt flest ganger, og som overhodet ikke har tapt sin verdi over 11 år. Produksjonen til Massive Attack bærer preg av tidlig 90-tall med etterhvert velbrukte samples, men det er gjort med slik teft og respekt for originalene at Blue Lines vil tåle noen tiår til med intens spilling.

comments powered by Disqus

 

Artikler, nyheter


Pink Floyd: 1967-1977

Denne artikkelen er en kort gjennomgang av Pink Floyds mest sentrale verker perioden 1967-1977, deres viktigste periode.

Groovissimo


No Age - Everything In Between

(Sub Pop)

No Age er fremdeles No Age, de er bare blitt enda bedre.

Flere:

Sgt. Petter - Monkey Tonk Matters
Noxagt - Turning It Down Since 2001