cover

Higher Class of Lush

Howl

CD (2007) Tuba

Kjøp fra: CDON | iTunes | Amazon MP3

Genre:
Rock

Stiler:
Heartland rock / Indierock / Garasjerock

Spor:
Silver Equals Gold
Sad State of Affairs
Repeater
Hospital Gown
Nineteenseventyfive
Telephone
Righteous Lisa
High Speed Chaser
Still a Choice
Tip Toes

Referanser:
The Rolling Stones
Bruce Springsteen
Reigning Sound
BigBang
The Hold Steady
Cato Salsa Experience
Moneybrother

Vis flere data

Se også:
Cold Water Music - Howl (2010)

(5 / 7) (5 / 7) (5 / 7) (5 / 7) (5 / 7) (5 / 7) (5 / 7)


1975

Osloband med ubarbert innstilling, jordnær holdning og dagen derpå-odør.

Nineteenseventyfive heter en av låtene på debuten til Oslobandet Howl. 1975 ja. Samme år som Bruce Springsteen var Born to Run, Bob Seger fant ut han var en Beautiful Loser, Grand Funk Railroad ble Caught in the Act, AC/DC var High Voltage og Neil Young dro til Zuma. 1975 var et klassisk godt år for rocken, denne gylne perioden tidlig på 70-tallet før punken rev ned all anstendighet en kort periode.

Jeg tror Howl har mange plater fra denne tiden i sine samlinger – og det er nok ikke umulig at noen av de overnevnte også befinner seg der. Jeg tror dessuten de kjenner godt til senere formidlere av de klassiske tradisjoner; være seg amerikanere som Reigning Sound og Hold Steady, britiske Arctic Monkeys eller svenske Moneybrother. Det er nå helt greit, og det er da heller ikke konfirmanter vi her har med å gjøre. Howl steg opp fra hovedstadens rennesteiner i 2004, og medlemmenes navn kjenner vi igjen fra band som Goo Men og BigBang. Dette er deres debut, og det har blitt en akkurat passe rufsete leksjon i rockens ABC. Denne gjengen beveger seg altså med freidig mot inn i et minebelagt terreng, der referansene sitter løst og parametrene er uoppnåelige.

Det er noe befriende uhipt over Howl, de forsøker liksom ikke å være post- et eller annet, de satser ikke på fancy kostymer eller andre sprelske påfunn. Dette er mannen-i-gata rock, og før det tolkes som noe negativt, som de samme gatene Bruce Springsteen gjorde til symboler på ungdommelig opprørstrang og frihetssøken.

Howl nærmer seg dette asfaltlandet, dog uten å være nær den poetiske asfaltjungelen til Springsteen, ei heller med et melodisk instinkt eller en musikalsk sprengkraft som etterlater oss halv i svime. Men de er inne på noe veldig bra her på egen hånd, mer enn bare å være et destillat av styrkedråpene til 30 år gamle helter. Repeater har gått på, ja, repeat på P3 den senere tiden. Dette er en av disse fengende og sugende låtene som man ikke går så fort lei som man først trodde, og som til fulle lever opp til bandets eget bilde om at de er "stadium goes indie – eller omvendt".

Fete blåsere, passe slarkete riff og ikke minst en svært troverdig røst i front; dels snerrende, dels spritdunstende og dels gatesmart er Simen Lund en kommende stemme å se opp for i norsk rock. Dette er et fundament som gir Howl trygg grunn, og som de med hell kan utnytte enda bedre senere.

Jeg er ikke helt fortrolig med Bigbang-aktige High Speed Chaser og et par andre grep som bringer bandet bort fra tordenveien og inn på E6, men shit city, vi har godt av å ha slike svette, røslige og lurvete arbeidslag som Howl rundt oss.

comments powered by Disqus

 



Siste anmeldelser

Artikler, nyheter


Pink Floyd: 1967-1977

Denne artikkelen er en kort gjennomgang av Pink Floyds mest sentrale verker perioden 1967-1977, deres viktigste periode.

Groovissimo