cover

Songs For Sick Days

Homescience

CD (2002) - Track & Field / Tuba

Kjøp fra: CDON | iTunes | Amazon MP3

Genre:
Pop

Stiler:
Retropop / Indiepop / Lo-fi

Spor:
Little Wings
Don't Shirk
Soup and America
Livin' Whiskey
Helium Balloons
Ride Your Crocodile
And Burn What's Left
Please Let Me Down
Howard Hughes
Song M... Art In
Flying Party
So Long Baby
Volcanoes
Brother
Heartape
Let's Make a Pact
Trains Work Hard, But Slow
Complete Train Kit
Houseplants

Referanser:
Great Lakes
Adam Green
Kimya Dawson
Uncle's Institution

Vis flere data

Se også:
Jungling - Homescience (2004)

(5 / 7) (5 / 7) (5 / 7) (5 / 7) (5 / 7) (5 / 7) (5 / 7)


Hjemmepleie

Herlig befriende og nærmest perfekt popestetikk fra Edinburgh.

Med sitt andre album oppfordrer skotske Homescience deg til å bli hjemme i stede for å gå på jobb eller skole - om du har en god unnskyldning eller ikke. For å høre på deres Songs For Sick Days selvfølgelig. Og det er ikke så veldig langt unna årets beste råd.

Av og til er det så utrolig deilig og befriende å høre et band som ikke prøver å være noe mer enn det de er. Bunnen av pretensjon, på en måte. Og det som også er så flott med Homescience er deres avslappende og uviktige forhold til musikken. Sånn sett likner de veldig på mange av de unge og veldig lo-fi guttene som for eksempel vår egen Egil Olsen i Uncle's Institution og kanskje spesielt Adam Green fra New Yorks The Moldy Peaches, artister som bryr seg fint lite om penger og berømmelse men som heller omfavner humor og gode følelser.

Men i tillegg har Homescience denne bortimot perfekte popestetikken over seg. Og de skriver popmusikk som vi kjenner den fra 60-tallet og band som Beatles og Kinks, men dette er 60-tallsmusikk uten resirkulering. Elephant 6-kollektivet i USA med band som Neutral Milk Hotel og Oliva Tremor Control blir også viktige referanser. Det er nesten litt overraskende at bandet kommer fra Edinburgh og Skottland og ikke USA.

Det som irriterer, og som ødelegger litt, er at 3-4 av låtene her blir litt for lo-fi og uinteressante, og det er jo litt synd når de egentlig kunne bare blitt sløyfet fra den 22 spor lange plata som ellers holder et meget høyt nivå. Don't Shirk, Ride Your Crocodille og Flying Party og en haug flere er alle gledesspredere av en annen verden og så lite kyniske som musikk kan bli. Mange av disse 22 låtene (inkludert tre uforståelig navnløse) er forresten ikke mer enn halvannet minutt lange, men hvorfor skal egentlig melodier være lengre enn det? Det er jo ofte poplåter som stopper akkurat litt for tidlig som blir husket best og som man hører flere ganger!

Klarer de så å holde på lytterens oppmerksomhet over så mange spor? Imponerende kreativitet og viktige variasjonsgrep sørger for det. Kvinnevokalen på So Long Baby og den fantastiske bruken av vaskebrett (?) på Song M... Art In er nettopp slike grep. Sistnevnte sammenfatter på en fin måte det som må forstås som hele platas visjon også:

Here is a song
A song for you to listen to at home
A song for you to listen to alone
A song that you can call your very own

Jeg avslutter med en drøy overdrivelse, men neste gang du blir syk kan du trygt ofre helsa og stikke på nærmeste platebutikk og kjøpe Homesciences Songs For Sick Days. Du kommer til å bli frisk, og humøret blir utvilsomt bedre etter første låt.

comments powered by Disqus

 

Artikler, nyheter


Pink Floyd: 1967-1977

Denne artikkelen er en kort gjennomgang av Pink Floyds mest sentrale verker perioden 1967-1977, deres viktigste periode.

Groovissimo


Richmond Fontaine - Post to Wire

(El Cortez)

Dei er ømme, dei er eksplosive og dei fortel skarpsindige historier frå den amerikanske sidelinja.

Flere:

Black Ox Orkestar - Ver Tanzt?
Wauvenfold - 3fold