Champagne, Caviar and Me!

Miss Harmonica

CD (2009) Tuba

Kjøp fra: CDON | iTunes | Amazon MP3

Neon, Nintendo og Miss Harmonica

Miss Harmonica debuterer med en utgivelse som er hakket mer fargerik på coveret enn på selve plata.

Av Kine Jeanette Solberg

11.05.2009

For de som ikke har kjennskap til Miss Harmonica fra før, vil en kjapp titt på coveret antagelig gi en ganske god pekepinn på hvor det bærer. Hvis stedene fortsatt hadde funnes, ville vi snakket om et sted i neonlysløypa mellom utestedene Spasibar og Pi i Oslo. (Eller lever Pi fortsatt, tro?)

Artige farger, ironisk og gigantisk bling, helsprø Disney-klær, dataspillestetikk, flashy innendørssolbriller, ymse neon, cuteoverload-estetikk og den svært milde sjokkeffekten av "hva i all verden, glowsticks - nå??" er noen av ingrediensene Miss Harmonica og hennes new rave-venner har lekt seg med siden de møttes på Klaxons-konsert og kunne konstatere at "shit, hørte du også masse på The Teaches of Peaches da den kom? Jeg også!"

De som allerede har kjennskap til Miss Harmonica, vet i tillegg at det er soloprosjektet til Monica Johansen, etter at hun valgte å droppe resten av bandet Harmonica, slenge på en Miss og gjøre alt selv. "Champagne Caviar and me! Is written, arranged, played and realeased by Monica Johansen." kan man lese i albumcoveret, noe som jo er imponerende i seg selv.

Albumet åpner med en robotintroduksjon som med en gang betrygger lytteren om at coverets visuelle lokkemidler på ingen måte er villedende. Låta heter I Wanna Dance With You, og tematikken som tas opp her er ganske gjennomgående for hele albumet. Get Dancy, Friday Night og Get Lost in the Disco er eksempler på titler som gjør det klart at dette er et album som skal få deg til å ta på deg de freskeste klærne dine og hoppe rundt før du tar en tur ut på byen for og kline med den som imponerer mest på dansegulvet.

Mens bandet Harmonica var mer gitar-orientert, skjer det meste når rundt trommemaskinen og synthene. Kort fortalt lager Miss Harmonica jentevokal-elektro (Peaches, CSS, Le Tigre, Chicks on Speed, Uffie) med innslag av nintendolyder, vokalkoring og gitar. Heartbeat er låta som starter mest lovende hvis man venter på elektro-gullkorn, men dessverre viser det seg ganske kjapt at den også er platas største skuffelse. Dette er mye, men ikke bare, på grunn av den småkleine og slappe vokalkoringen mot låtas slutt.

Låtene som i mine ører fungerer best, er den Bangles-aktige Friday Night, og etterfølgende, Mates of States-hyggelige, Get Lost in the Disco. Disse er eksempler på låter den hardeste DIY-elektroen er lagt litt på hylla til fordel for søte powerpop-melodier og en litt mildere Miss Harmonica. Denne nedtoningen varer ut albumets siste halvdel, og det er helt klart at det er her Monicas vokal fungerer best. Og for å konkretisere dette med en setning en mannlig anmelder antagelig ville høstet sinte debattinnlegg for: Miss Harmonica er bedre når hun er søt enn når hun er tøff.

Et gjennomgående problem på dette albumet er at det spinkle lydbildet til tider føles for nakent i forhold til hva som gagner de musikalske prestasjonene. Hovedproblemet er at låtene –med fare for å høres ut som Eyvind Hellstrøm mens han studerer medisterkaker på en café i Mysen sentrum- mangler den ekstra finessen, og raffinementet som får de til å stå ut i mengden.

Noe som også merkes tydelig er sporene av artistene Miss Harmonica digger. Hvis denne viljen og energien tas videre og på neste utgivelse blir kanalisert mot å finne et eget og mer helhetlig uttryk, samt å dyrke frem nok gode melodier til å fylle et album, ja da kan fine ting skje.

Groovissimo

Svein Finnerud Trio - The Complete Released Works 1968-1999

Hvor fri kan man være? Svein Finnerud er evig bundet til Club 7-stadiet i norsk jazzhistorie.

Flere: