Genre:
Elektronisk
Stiler:
Alternativ / Krautrock / Pop / Minimalisme
Spor:
And The Forest Began To Sing
Tricky Two
The Alcoholic
Senior Living
The Drug
Forsaken Cowboy
The Fear
Coming Home
A Long, Long Way
Referanser:
Jean-Michel Jarre
Datarock
Kraftwerk
The Knife
Fever Ray
Se også:
Melody A.M. - Röyksopp (2001)
The Understanding - Röyksopp (2005)
The Understanding - Röyksopp (2005)
Junior - Röyksopp (2009)
Vorspielet er over
Röyksopp har lagt den lystige Junior bak seg. Frem trer introverthet, minimalisme og briljans.
Del på Facebook13.09.2010
Junior var på ingen måte et dårlig album. Misforstå meg rett. Likevel ble skiven en aldri så liten skuffelse. Spesielt singelen Happy Up There fremstod som nærmest et bestillingsverk fra et plateselskap som nok aller mest ønsket å gjenta suksessformelen fra Melody A.M.
Nå ble jo også både Happy Up There og The Girl And The Robot populære singler, med høye plasseringer på den berømmelige VG-listen. Dette gjør det imidlertid naturlig å spørre; var Junior en kommersiell nødvendighet fra Röyksopps side, for å skaffe seg kunstnerisk spillerom til å lage Senior?
På mange måter er svaret ja. Senior er nemlig blottet for opplagte singler, og fremstår mer som et konseptuelt og tematisk album. Der hvor store deler av Junior var preget av oppstemt og lettsindig elektropop, konstruert blant annet for Robyns fløyelsmyke popstemme, er dette langt fra tilfelle på Senior.
Men bare for å avfeie eventuelle forenklinger. Selv om det kan virke som Senior kommer som lyn fra klar himmel, er ikke dette den fulle sannhet. Faktumet er at heller ikke Junior var bare glede, jubel og vorspiel. Låtene Röyksopp Forever, This Must Be It og Tricky Tricky, hvor Karin Dreijer gjør gjesteopptredener på de to sistnevnte, bærer alle med seg mørke og dystre elementer. På Senior fullbyrder imidlertid Röyksopp de iskalde dystopiene. Flåsete sagt er det som om Röyksopp har lagt elementene fra Kleerup og Robyn bak seg, og nå anvender inspirasjonen fra The Knife og Fever Ray fullt ut.
Beviset for denne påstanden er låten Tricky Two, som drar med seg linjene fra Tricky Tricky og blander dem med umiskjennelige beats fra Datarock. Tricky Two, uten Karin Dreijers vokal, er mer nedstrippet, mer klaustrofobisk, og gir et sinnrikt bilde av Röyksopps minimalisering.
Resultatet er en gjennomført introvert, søkende og eksistensialistisk skive. Der hvor man på Junior fikk ferdigserverte poplåter, krever Senior mer av lytteren. Låtene er nedtonet, mørkere og langt fra en lystig affære. Og om ikke denne klisjéen for lenge siden er oppbrukt, så indikerer Senior et mer voksent, søkende Röyksopp, som ikke lenger produserer lettsindig elektropop.
Tross denne dreiningen, låter imdlertid Senior fortsatt som Röyksopp. Den lett gjenkjennelige Röyksopp-sounden er fremtredende på flere låter, blant annet The Alcoholic. Men om det gjengse lydbildet er der, er ikke tempoet der. Hele albumet har nemlig noe veloverveid over seg, og en gjennomarbeidet invitasjon til ettertenksomhet jeg ikke var forberedt skulle komme fra Röyksopp. Ikke nå ihvertfall.
Jeg skal ikke gi meg helt med de geriatriske klisjéene. For hvis dette er hva vi har i vente av et aldrende Röyksopp, er det bare å glede seg til fortsettelsen. Hva man sier om gode viner, lar jeg imidlertid forbli usagt.
Artikler, nyheter
80-tallets kulturelle polpotisme: Minner fra et innblikk i keiserens nye garderobe
- Det var en vidunderlig tid for eklektiske og komplementære platesamlere som dreit i trender og musikkpolitiske tvangstrøyer, men for bløffmakerne og posørene i post-punken må det ha vært en rigid og tøff tid.
Vinnere: Working Class Hero
Vi har trukket ut to vinnere av festivalpass til Working Class Hero-festivalen i Drammen.
Lytt: The Walkmen - Heaven
Det nye albumet til The Walkmen slippes 4. juni, men kan allerede nå høres i sin helhet på NPR.
Groovissimo
Jack White - Blunderbuss
(XL)
Under eige namn for første gong. På drift, men gjenkjennelig, og i toppslag.
Tidligere:
Sharon Van Etten - Tramp
Anmelderen starter med å si at Röyksopp har lagt den lystige Junior bak seg, og at Junior var nødvendig å lage for å skaffe seg spillerom til å lage Senior. Cluet er jo at Junior og Senior er spilt inn SAMTIDIG... Hvorfor det er utgitt med ett års mellomrom kan man bare lure på.. Følte plateselskapet at interessen for Röyksopp ikke var stor nok til at markedet klarte to album-slipp samtidig?