cover

Calamity

The Curtains

CD (2006) - Asthmatic Kitty / Tuba

Kjøp fra: CDON | iTunes | Amazon MP3

Genre:
Rock

Stiler:
Avant rock / Eksperimentell / Post-rock / Psykedelia / Prog / Indierock

Spor:
Go Lucky
Green Water
Wysteria
The Thousandth Face
World's Most Dangerous Woman
Tornado Traveler's Fear
Roscomare
Old Scott RD
Calamity
Invisible String
Brunswick Stew
Fell on a Rock & Broke It
Spinning Top

Referanser:
Deerhoof
U.S. Maple

Vis flere data

(3 / 7) (3 / 7) (3 / 7) (3 / 7) (3 / 7) (3 / 7) (3 / 7)


Indiehelt omfavner popharmoni og melodi

Låtfokusert og struktert fra Deerhoofs Chris Cohen.

Chris Cohen har forlatt våre indieyndlinger Deerhoof til fordel for sitt sideprosjekt The Curtains, som nå har blitt hans hovedgreie. Bandet ble dannet sammen med Trevor Shimizu og Jamie Peterson i 2000, med bakgrunn fra blant annet Natural Dreamers og Open City. Medlemmene ble etterhvert byttet ut med Deerhoof-kollega Greg Saunier og Andrew Maxwell, men The Curtains er nå i ferd med å utvikle seg mot en sologreie.

Cohen står for alle melodier og tekster og spiller de fleste instrumenter. Det vil si gitarist/vokalist Nedelle Torrisi har blitt hentet inn i etterkant for å legge på harmonier og John Ringhofer fra Half Handed Cloud har gjort trombonepålegg. Låten Invisible String nyttiggjør seg dessuten vokalen til Yasi Perera.

Calamity har blitt en veldig låtfokusert, strukturert skive. Den fører sammen 1960-tallets psykedeliske pop og rock med progrock og moderne indierock. Nærmeste kolleger finner man kanskje i noen av bandene på Jagjaguwar?

Musikken er veldig sær, uten å egentlig ha noen skarpe kanter eller andre sider som skremmer vekk lyttere. Fokuset er hele tiden å føre sammen melodier med søte harmonier. Skiva er et overflødighetshorn av inspirasjon, og låtene endrer ofte karakter og form underveis.

Cohen liker det spartanske, enkle utrykket. Uttrykket preges av en spinkel, barnlig vokal, tørr perkusjon, den kneppende gitarlyden vi har lært oss å kjenne med Deerhoof og en rar diskant basslyd.

Cohen har en veldig særegen gitarstil som er lett å kjenne igjen, enten han spiller her eller i Deerhoof. Forskjellen er imidlertid tydelig gjennom at støyen er forlatt og den ustanselige dekonstruksjonen av popformler er nedtonet noe. Dessuten er ikke Calamity like catchy og direkte som Deerhoof på sitt beste. I stedet er det en sakte fortryllelse i musikken likevel som oppstår hos publikum (i hvert fall dette eksemplaret) ved gjentatt lytting.

Med andre ord det er en fin skive vi har foran oss. Men desverre blir aldri platen like essensiell eller viktig som hans gamle band.

Artikler, nyheter


Pink Floyd: 1967-1977

Denne artikkelen er en kort gjennomgang av Pink Floyds mest sentrale verker perioden 1967-1977, deres viktigste periode.

Groovissimo


Like Rats From a Sinking Ship - We Get Along Like A House On Fire

(The Perfect Hoax)

Heseblesende galskap, aggressivitet, stakkato temposkifter og nihilisme. Vel, det er i hvert fall et forsøk på å sette LRFASS i bås.

Flere:

Jason Molina - Let Me Go, Let Me Go, Let Me Go
Green Day - American Idiot