Spring of Hate

The Setting Son

CD (2009) - Bad Afro / Voices Music & Entertainment (VME)

Kjøp fra: CDON | iTunes | Amazon MP3

Mer psykedelia og større bredde

Ett steg til siden og ett steg tilbake på oppfølgeren til dette danske bandet.

Av Frank Skoveng

Del på Facebook29.04.2009

Høsten 2007 debuterte en ung, dansk herremann med sitt eget prosjekt The Setting Son og et flott, selvtitulert album. Perlene stod på rekke og rad, og plata fikk sin velfortjente hyllest blant anmeldere (5 av 7 i groove). Nå halvannet år senere er oppfølgeren klar. Siden forrige gang har Sebastian Kristiansen fått sitt eget faste band, men som sist er Lorenzo Woodrose (fra Baby Woodrose) i produsentstolen.

Poplåten er fortsatt det essensielle, men der garasjelyden var fremtredende på debuten er denne lyden nå erstattet med et mer psykedelisk tilsnitt. Produksjonen er fortsatt mye lyd og mye diskant. Bassen er dessverre igjen blitt fraværende i lydbildet, og da sier jeg dessverre – for tyngden i den enkelte låt blir litt borte. Men det er vel i tråd med psykedelia-hjernen til produsent Woodrose?

Tittelkuttet som innleder det hele er som snytt ut fra debuten. Klokkespill og snertne bassganger låter flott også denne gang. Den fine popen beveger seg deretter over til det mer rocka i Fool My Heart, som med nydelig twang-gitar og orgel er aldeles nydelig. Albumets beste kutt? Jo da, låten leker med ørene og kroppen med sin energi og dynamiske trommespill. Så klokket jeg inn den på 2:10 med ren POP. Derfra blir det veldig på det jevne, selv om korte, smått psykedeliske orgelorgier viser noe av den unge galskapen til danskene.

Det som en kunne sette fingeren på med debutalbumet var at det gikk stort sett i takt. På Spring of Hate sitter man igjen med noe av det samme, men mer bredde den gangen høres. Når vi først er inne på det som kan rettes på til neste gang: Det kan absolutt legges mer vekt på hele soundet/produksonen – som i mine ører kan oppfattes som noe ensformig. Hva med å balansere denne spede og lyse stemmen til Kristiansen med mer dybde og bass?

Spring of Hate er uansett nok et godt album som har noen svakheter, og som krever noe mer tid enn debuten. Bagen til Sebastian Kristiansen er sikkert fortsatt fullstappet med gode poplåter, og med noen korreksjoner så kan han og bandet nærme seg toppen igjen.

Groovissimo

Erlend Ropstad - Hva om det ikke er sånn som du tror at det er

Ein sørlending finn stemma si blant ein bunke lågmælte songar om rastlause tider.

Tidligere: