cover

Berserker

Jane

CD (2005) - Paw Tracks

Kjøp fra: CDON | iTunes | Amazon MP3

Genre:
Rock

Stiler:
Eksperimentell / Elektronika / Avant rock / Techno / Støy

Spor:
Berserker
Agg Report
Slipping Away
Swan

Referanser:
Animal Collective
Black Dice

Vis flere data


Uten dyrekollektivets sjarm

Panda Bear har alliert seg med DJ Casio i en mørk og kald hall full av ekko.

Noah Lennox er for mange bedre kjent som Panda Bear og trommisen hos kritikerfavorittene Animal Collective. Lennox solodebuterte med Young Prayer høsten 2004 - en varm og intim følge av hans fars bortgang. Denne gangen har han slått seg sammen med kameraten og den tidligere platesjappekollegaen Scott Mou, alias DJ Casio fra Other Music. Albumet har de kalt Berserker, som så vidt jeg vet er betegnelsen på en gruppe forhatte vikinger som i følge mytene gjerne angrep en kampestein eller et tre midt i skauen om de fant det for godt, ofte i god tro om at de selv var en bjørn eller en ulv, og dermed at dette var en helt naturlig oppførsel.

Scott og Noah fant sin fellesnevner i Detroit-teknoen og de tilsvarende bølgene i Chicago og Tyskland, men ønsket å skape noe med mindre "0s and 1s" (Noah sine egne ord) og mer "sjel". Låtene er i følge dem selv spilt inn i Scott sin leilighet, med mye hygge, dans og følelser. Jeg kan dog ikke skjønne noe annet enn at disse låtene er spilt inn i en mørk, kald hall, der Scott og Noah har kjempet en dødskamp for å holde lyset ute.

Albumet åpner med tittelsporet Berserker, en rolig og forsiktig innledning til det som snart skal bryte løs. Det er stille før stormen, sies det, og vi hører klangen av skritt slå metallisk mot veggene, og den distinkte hummingen fra Noah som vi kjenner både fra Young Prayer og flere andre Animal Collective-utgivelser siger frem. I bakgrunnen ulmer støy, ulyd og en nærmest My Bloody Valentine-lik feedback, men samtidig som dette bygger seg opp blir det aldri dominerende nok til å kapre lydbildet helt.

Albumet fortsetter med Agg Report, og her dukker de repeterende teknorytmene opp for første gang. Det er som om lyset slår sprekker i hallen, i dets kamp for å overvinne mørket som skjuler seg innvendig. Sporet åpner med samplinger og manipuleringer av fuglerskrik, mens en sommerfrisk melodi, for å ikke si tone, kryper frem, før den repeterende Cone Toaster-aktige og enkle rytmen dukker opp. Uten å sammenligne helt er det klare likheter mellom Jane og deres Brooklyn-venner Black Dice, med elektronisk støy og forskrudd perkusjon.

Neste spor, Slipping Away fortsetter i samme spor, men kanskje ikke like repeterende som Agg Report. I stedet blir rytmene enda klarere, bassen forsterkes og de små støyende elementene angriper lydbildet som rust på en gammel sykkel. Halvveis ut i det nesten 12 minutter lange sporet bryter låten, øker tempoet, og blir enda mer rytmebasert før det til slutt smuldrer opp til ingenting.

Swan avslutter platen med underkant av 25 minutter med forsiktighet. Rytmene er borte, og i stedet hører vi hvaler i det fjerne (slik jeg ser for meg hvaler i det fjerne høres ut), et nydelig orgel (iallfall noe som høres ut som et orgel), generell pling plong, og vi skjønner at kampen er over. Lyset har vunnet, og mørket har smeltet bort.

Berserker blir aldri spennende nok til at albumet faller i like god smak som tidligere Panda Bear- og Animal Collective-utgivelser, og Noah lykkes ikke i større grad enn Avey Tare gjorde med sitt Eric Copeland-samarbeid Terrestrial Tones, som heller ikke var et så altfor vellykket sideprosjekt.

Dyrekollektivets sjarm er borte, og dermed også mye av det som har gjort de så kritikerroste. Berserker skuffet meg litt, men det kan vise seg å være et fint album å ha i hodetelefonene en og annen midtsommernatt. Når det er mørkt.

Denne anmeldelsen ble opprinnelig publisert på hissig.no
!hissig logo

comments powered by Disqus

 

Artikler, nyheter


Pink Floyd: 1967-1977

Denne artikkelen er en kort gjennomgang av Pink Floyds mest sentrale verker perioden 1967-1977, deres viktigste periode.

Groovissimo


American Suitcase - Summerman

(Thatsperfectwonderball)

Bandet har brukt tiden siden Change godt. Og bringer et par nye elementer inn i sitt søtladne lydbilde.

Flere:

Helge Lien Trio - Live
Okkervil River - Don't Fall In Love With Everyone You See