cover

Run On Anything

Buddy Wakefield

CD (2006) - Strange Famous

Kjøp fra: CDON | iTunes | Amazon MP3

Genre:
Hip-Hop

Stiler:
Spoken word

Spor:
Healing Herman Hesse
Cannonball Man (Remake)
I Got Gone (featuring Sage Francis)
Convenience Stores
Fran Varian's Grandmother
The Pressure of Pitching Doves
My Town
Voices
Pretend Intro
Pretend
My Point Forever Endlessly (Remake)
The Information Man
Now (Remake)
Flockprinter
A Little Ditty Called Happiness
Alone and a Little Stunned
Guitar Repair Woman

Referanser:
Buck 65

Vis flere data


Sublim juvel

Av og til kommer ei plate ingenstedsfra og treffer deg midt i mellomgulvet.

Før Buddy Wakefield ble poet, jobbet han blant annet som gatemusikant, okserytter og bartender, og disse opplevelsene har åpenbart gitt ham en innsikt og livserfaring få er forunt. Over den drøye timen Run on Anything varer forteller Buddy om et rikt og variert persongalleri; for eksempel Hermann som nekter å bøye seg for tyngdekraften, kassadama som drømmer om transendens eller Flockprinter, som Buddy gang på gang kommer tilbake til gjennom mer og mer abstrakte hjemmeoppgaver. Dikteren skildrer dem med en utsøkt varme og detaljrikhet, og kontrasterer en iblant knallhard realisme med spredte overnaturlige elementer som gir historiene en skjør magi.

Som tidligere nevnt gis Run On Anything ut på Strange Famous Records, plateselskapet til indie-rapperen Sage Francis, og dette gir utslag i et lydbilde som ikke er altfor ulikt de roligere øyeblikkene på rapperens egne skiver. Akustiske gitarer, clean perkusjon og piano suppleres med utspredte elektroniske innslag, og danner et komp som absolutt fikser oppgaven sin: Å forsterke følelsene i lyrikken, samt å fremheve rytmen i Buddys levering. Over denne bakgrunnen vekselvis rapper, resiterer og synger Buddy, og denne variasjonen sørger for at albumet er variert og underholdende der det lett kunne vært utmattende. Labelsjef Francis dukker selv opp på tredjesporet I Got Gone, og leverer et anstendig bidrag med en mer avslappet flyt enn det vi er vant til fra den kanten, uten på noen måte å stjele showet fra hovedpersonen.

Skiva er dog aller sterkest når Wakefields stemme får stå alene, som på live-opptakene i midten av albumet. Han er på sitt beste når han henvender seg til et publikum, og opptakene bæres av en rå energi som kun glimtvis er til stede ellers på skiva. Buddys mesterlige sans for rytme og oppbygging skinner ekstra sterkt her, og han drar både publikum og lytteren med på en emosjonell berg-og-dalbane som sømløst utvikler seg fra humoristiske observasjoner til dyptpløyende samfunnskritikk og sjeleransakelse.

Finalen oppsummerer en times smerte, glede, desperasjon og optimisme, og transenderer det på en tilnærmet filmatisk måte hva tyngde angår. Når skiva toner ut til lyden av Buddys kaklende, barnslige latter, kommer klumpen i halsen og den umiskjennelige følelsen av at man akkurat har vært vitne til noe stort. Noe man vil komme tilbake til, og noe som vil fortsette å gjøre livet bittelitt bedre hver gang man hører gjennom det. Run on Anything er en sublim blanding av spoken word og hip-hop, og en av de best gjemte juvelene fra 2006.

Denne anmeldelsen ble opprinnelig publisert på hissig.no
!hissig logo

comments powered by Disqus

 

Artikler, nyheter


Pink Floyd: 1967-1977

Denne artikkelen er en kort gjennomgang av Pink Floyds mest sentrale verker perioden 1967-1977, deres viktigste periode.

Groovissimo


Gluecifer - Automatic Thrill

(Epic)

Medlemmene i Turbojugend blir stadig yngre, usminkede Gluecifer setter skapet på plass.

Flere:

El Guincho - Alegranza!
Thule - Liquid (Rock and Roll Dream)