cover

Hard Grind

Little Axe

CD (2002) - Onu Sound / Tuba

Kjøp fra: CDON | iTunes | Amazon MP3

Genre:
Blues

Stiler:
Blues / Deltablues / Dub

Spor:
Dark as the Night Cold as the Ground
Blues Story II
Run Here Boy
One Drop Blues
All Night Party
Midnight Dream
Walk Right Shoes
Long Way to Go
Down to the Valley
Tight Like That
Seek the Truth

Referanser:
African Head Charge
Junior Kimbrough

Vis flere data

(6 / 7) (6 / 7) (6 / 7) (6 / 7) (6 / 7) (6 / 7) (6 / 7)


DeltaDub

En groovy blanding av dub og blues krysser Jamaica med Mississippi.

Little Axe er alter egoet til gitaristen Skip McDonald, som er nærmest som en levende legende å regne innen progressiv blues og annen svart musikk. Han var for eksempel medlem av hustrioen til rap-etiketten Sugar Hill tidlig på 70-tallet (sammen med blant andre Keith LeBlanc), der de jobbet sammen med artister som Grandmaster Flash og Afrika Bambaata. Dette førte ham inn i et tettere samarbeid med produsenten og reggae-innovatøren Adrian Sherwood. Han er mannen bak etiketten On-U, i utgangspunktet et dub/reggae selskap, men han er også lydansvarlig på skiver med The Fall, PIL, The Pop Group. Utover på 80-tallet fortsatte han å gjøre seg bemerket som produsent for et vidt spekter av artister. Ministry, The Cure, Primal Scream, Lee Perry og Nine Inch Nails er bare noen som kan takke Sherwood for go'lyd på sine utgivelser. Han fikk utløp for sine egne musikalske ideer i prosjekter som African Head Charge og Dub Syndicate, og sammen med McDonald og LeBlanc som Tackhead. Det er fra denne vitale og historiske kretsen Little Axe har sin bakgrunn. McDonald tok navnet Little Axe i 1992 for å søke tilbake til bluesens røtter, og for å videreutvikle den spesielle stilen han kaller dub-blues. Hard Grind er småøksenes tredje album fra denne erfarne gjengen, og det er fortsatt McDonald (som trakterer både gitar, bass og keyboards, samt vokal), trommis LeBlanc og bassisten Doug Wimbish (fra Sugar Hill-tiden) som trekker i de fleste trådene. Adrian Sherwood har produsert, og er sammen med McDonald låtskriver på alle låtene. Her fortsetter de sammensmeltningen mellom tradisjonell deltablues fra Fat Possum-skolen (RL Burnside, Junior Kimbrough) og jamaicansk dub, noe de begynte med på The Wolf That House Built (1994).

Resultatet er i høyeste grad originalt. Dette er i utgangspunktet en bluesskive, med røttene i dypeste Mississippi, men det er også mye, mye mer. Skjærer man inn til beinet vil man finne ganske tradisjonelle blueslåter, med gitar og munnspill som basis. Det er i og for seg låter som ville holdt til en respektabel skive alene. Men rundt dette er det bygd et solid reisverk der det benyttes et vidt spekter av virkemidler, med særlige kjennetegn fra dub-stilen. Tung bass, speisa lyder som suser forbi når man minst venter det, og den gjennomgående trangen til å legge ekko på instrumentene. På Hard Grind kan man i tillegg finne spor etter gospel, soul og jamvel moderne elektronika.

Det eksperimenteres også en del på vokalsiden. Den knusktørre Dark as the Night Cold as the Ground (tenk Ry Cooders gitar i åpningen på filmen Paris, Texas) med en skjelvent berettende gravkammerrøst setter oss umiddelbart i rett stemning. En fortellerstemme dominerer også Blues Story II, ikke helt ulikt RL Burnsides RLs Story (fra den tidvis like vellykkede Wish I Was In Heaven Sitting Down, 2000). På heftige All Night Party har de samplet vokalen til Junior Kimbroughs egen All Night Long til forbløffende effekt, mens på den sjelfulle Run Here Boy er det en slags baklengsvokal som gir låten identitet. Ellers må det stadig tilbakevendende koret trekkes frem, da de i høyeste grad bidrar til platens egenart.

Hard Grind er en plate som aldri glir inn i det forutsigbare, og Little Axe tar aldri snarveier. Det bør ikke forhindre deg som lytter, for dette er ikke bare mest sannsynlig en av de bedre bluesskivene du har hørt på en god stund, det er en bemerkelsesverdig bra skive uansett hvilken merkelapp man fester på den. Det er dermed bare å sette seg godt tilbake i gyngestolen og la seg flyte med. Little Axe er her for å ta oss med på en times reise fra bomullsåkrenes blodsvette til Jamaicas mest røykstinne kroker.

comments powered by Disqus

 

Artikler, nyheter


Pink Floyd: 1967-1977

Denne artikkelen er en kort gjennomgang av Pink Floyds mest sentrale verker perioden 1967-1977, deres viktigste periode.

Groovissimo


Deradoorian - Mind Raft EP

(Lovepump United)

Sophisticated, sultry and confident debut from Dirty Projectors' Deradoorian

Flere:

Serena Maneesh - Serena Maneesh
Erlend Ropstad - Hva om det ikke er sånn som du tror at det er