cover

Slant of Light

Eyewaterlillies

CD (2006) - Jazzaway / Musikkoperatørene

Kjøp fra: CDON | iTunes | Amazon MP3

Genre:
Jazz

Stiler:
Ambient / Vise

Spor:
Intro
The Sun Just Touched the Morning
Draw Me a Robin
The Bee
Again His Voice is at the Dawn
The Drop of Anguish
Life's Bouquet
One So Shy
He Touched Me
There's a Certain Slant of Light
Going to Heaven!

Referanser:
Radka Toneff

Vis flere data

(4 / 7) (4 / 7) (4 / 7) (4 / 7) (4 / 7) (4 / 7) (4 / 7)


Dickinson-ballader

Eyewaterlillies debuterer i albumformat med Emily Dickinson-poesi som tekstgrunnlag.

Emily Dickinson blir betraktet som en av de største poetene fra 1800-tallets USA. De fleste av Dickinsons dikt har blitt publisert etter hennes død i 1886, og de har kommet i mange versjoner. Hennes originale språk og tegnsettingen i hennes tekster har ført til en variert bibliografi av forskjellige tolkninger gjennom hele 1900-tallet, men i 1955 ble Dickinsons samlede publisert på nytt i tre bind med navnet The Poems of Emily Dickinson.

Der er diktene presentert og nummerert i tilnærmet riktig kronologisk rekkefølge. The Poems of Emily Dickinson har blitt referanseverket for Dickinson-forskere og entusiaster siden 1955, men det er ikke hit Eyewaterlillies har gått for å hente tekster til Slant of Light. Bandet har gått enda lenger tilbake, til The Complete Poems of Emily Dickinson fra 1924, utgitt av Emilys niese, Martha Bianchi.

"Make me a picture of the sun -
So I can hang it in my room -
And make believe I'm getting warm -
When others call i "Day"!"

- er innledningen på Dickinsons Draw Me a Robin - dikt nr. 188. Det gir samtidig en fin ramme til det musikalske universet Eyewaterlillies har tolket seg fram til rundt Dickinsons tekster. Tekstutdraget gir et visst inntrykk av isolasjon, ensomhet og savn etter varme, og leser man videre handler det også om å lengte etter mannen som partner.

Dette preger egentlig også Eyewaterlillies komposisjoner. De har skapt et lavmælt og klangåpent univers som ligger og vaker i en mørk-melankolsk sfære. De enkelte anslagene på Petter Vågans gitar fungerer ofte som solstråler som bryter gjennom mørket, hvis man tør hensette seg til Dickinsons tekster og Eyewaterlillies musikalske stemninger.

Vågan skaper også elegante striper av ambient lyd med sine effektbokser, og blandet med forsiktige rytmeklaser eller buelyder av kontrabassist Andreas Amundsen dannes det et melodiøst bilde, som fargelegges titt og ofte av det både konvensjonelle og effektbaserte trompetspillet til Eivind Nordset Lønning.

Om musikken Eyewaterlillies har komponert er jazz eller frittstående ambiens til Dickonsons poesi kan man selvfølgelig diskutere. Musikken har et delvis et improvisert preg, og fraseringen til instrumentistene minner ofte om jazz. Det gjelder også Ingrid Lodes vokalarbeid. Det er noe klassisk, i en jazzkontekst, over hennes måte å synge på, og det bringer tankene langt, faktisk helt til Radka Toneff.

Lode har for liten plass på dette albumet til at man kan legge størst vekt på hennes rolle. Det er derimot helhetsinntrykket som ser ut til å være bandets prosjekt, og Lode glir glitrende inn i det store bildet sammen med resten av bandet. Som et konseptuelt album holder Slant of Light vann så det holder. Det vikes ikke fra den røde tråden i komposisjonene; Dickinsons dikt presenteres ikke i kronologisk rekkefølge, men albumet som sådan er satt sammen på en strålende og helhetlig måte allikevel.

Eyewaterlillies har adaptert Dickinson og gjort hennes tekster til sine, og de lykkes med å slippe inn en passe dose med lys i den prosessen. One So Shy og Going To Heaven! er albumets høydepunkter.

comments powered by Disqus

 



Siste anmeldelser

Artikler, nyheter


Pink Floyd: 1967-1977

Denne artikkelen er en kort gjennomgang av Pink Floyds mest sentrale verker perioden 1967-1977, deres viktigste periode.

Groovissimo