cover

Frail

Maria Solheim

CD (2004) - Kirkelig Kulturverksted

Kjøp fra: CDON | iTunes | Amazon MP3

Genre:
Pop

Stiler:
Singer/songwriter / Poprock / Countrypop

Spor:
Too many days
The snow has killed
Kissing me
Take my heart away
Mr. Iceman
Pain
Natural silence
Restless girl
Will you say
Because I'm dead

Referanser:
Marthe Valle
Maria Orieta
Marte Heggelund
Marte Wulff

Vis flere data

Se også:
Will There Be Spring? - Maria Solheim (2006)

(5 / 7) (5 / 7) (5 / 7) (5 / 7) (5 / 7) (5 / 7) (5 / 7)


Jenter fra en liten plass

Maria Solheim smisker ikke. Hun mener hvert ord.

Ja, jeg kjenner igjen stemmen din.

Sissy Wish kan svømme så mye hun vil under vann. Jeg synes at Maria Solheim fortjener å komme til overflata før henne. Maria Solheim gjør det nemlig så enkelt og og så fint. Hun holder pusten og synger med en naturlig, skjør stillhet rundt ordene.

Da jeg skulle skrive om Maria Solheim, søkte jeg råd fra kollega Tor Martin.

- Hun er litt sånn "Jenter fra en liten plass," påpekte han.
- Ja, hun er vel kanskje det, svarte jeg.

Jenter fra en liten plass de kommer seg til byen. Cirka 18 år de leier seg en hybel. Jobber her og der og kanskje går på skole. Selvstendige som bare det, mye mer enn meg. Jenter fra en liten plass de reiser ut i verden. Kanskje et par og tjue år, de drar ned til Paris. Lærer seg å vokse opp og blir ordentlige damer. Selvstendige som bare det, mye mer enn du aner.

Jeg vet ikke om Maria Solheim har vært i Paris. Jeg vet ikke om hun har hørt særlig mye på DeLillos. Fjoråret brukte hun blant annet til å pusse opp to toaletter. Men 22-åringen fra Vesterålen virker mye mer selvstendig nå enn på "Barefoot" (2001). Mye mer moden enn på "Behind closed doors" (2002).

Da Maria Solheim skulle spille inn sitt tredje album, fikk hun Emil Nikolaisen til å produsere med analogt utstyr og instrumenter som pedal steel, banjo og fiolin. Flink pike. Når Maria Solheim skal trekke fram sine influenser, nevner hun Pedro the Lion, David Eugene Edwards, Damien Jurado og Sufjan Stevens. I coveret takker hun både foreldrene sine og Jesus. Flink pike.

- Jeg syns at Maria Solheim er litt for mye flink pike, påpekte Tor Martin.
- Ja, av og til, svarte jeg.

Men det er likevel å undervurdere henne. Ikke alt på lavmælte og lettere svevende "Frail" gjør like stort inntrykk, men 22-åringen har noe ikke alle andre har.

Hun har ynde.

Hun høres ut som jenta som står i hjørnet av skolegården, uten å be om så mye oppmerksomhet, selv om hun er den fineste av alle. Maria Solheim smisker ikke. Hun mener hvert ord.

- Vi snakker tross alt om jenta som fikk Blasphemer i Mayhem til å grine av den forrige plata, bemerket Tor Martin.
- Ja, men jeg forstår ikke helt hvordan han fikk det til.
- Ikke jeg heller.
- Han kommer antagelig til å sippe i flere dager etter å ha hørt "Frail".

Sangene til Maria Solheim er som regel triste, men stemningen er mer oppløftende enn depressiv.

På åpningssporet "Too many days" ruller skyene over himmelen som på plata til Beth Gibbons og Rustin' man. "Kissing me" kunne ha vært skrevet av Damien Jurado på vei gjennom Nebraska om natta. På "Pain" og "Natural silence" høres det nesten ut som Nick Drake er med på gitar. "Too many days" er forresten en av de fineste sangene jeg har hørt så langt i år, så kort og stemningsfull at det er vanskelig å la være å spille den om og om igjen.

"Lay by the sea, bury all of your tears,
lady lay,
lay by the sea,
you are wild, you are free,
you are daughter of mercy,
daughter of strength"


Jenter fra en liten plass, ja.

Denne anmeldelsen ble opprinnelig publisert på pstereo.no,
der den fikk karakteren 7/10

pstereo logo

comments powered by Disqus

 

Artikler, nyheter


Pink Floyd: 1967-1977

Denne artikkelen er en kort gjennomgang av Pink Floyds mest sentrale verker perioden 1967-1977, deres viktigste periode.

Groovissimo


Katatonia - Viva Emptiness

(Peaceville)

Høsten er kommet, ja. Og hva er da bedre enn å lytte til Katatonia?

Flere:

Funeral Diner - The Underdark
Bonnie Prince Billy - The Letting Go