Summerdew Avenue

CD (2006) - Vaudeville Park

Genre:
Pop

Spor:
Melt the Snow
1983
Magic
Nondisclosure
Colour Shades of Summer
Gentians
Light and Shade
Frivolous 87
That's Why
Sweets For My Bittersweet
Rock Soles Garden

Referanser:
Orange Juice
The Vaselines
Style Council
The Kinks
The Smiths

Vis flere data

Se også:
Eternal Spring - The Penelopes (2003)

En tweepop-lidelse

Det er noe av en lidelse å i det hele tatt å lykkes med å komme igjennom denne skiva.

Av Jan Olav Glette

04.06.2007

Det er veldig hyggelig å oppdage og finne ut at musikkverden er mer enn det anglo-amerikanske musikalske sentrum vi vanligvis forholder oss til.

Japan har gledet oss de siste årene med artister som Asobi Seksu, Seagull Screaming Kiss Her Kiss Her, Maher Shal Al Hash Baz og flere. Desto større er da skuffelsen når noe ikke innfrir og i stedet bygger opp under gammeldagse, konservative holdninger og tanker om "musikalsk u-land".

The Penelopes er en tweepop-duo med sanger og låtskriver Tatsuhiko Watanabe i spissen. Det er ingen tvil om at han har godt oversikt over pophistorien, ikke minst 80-tallets. Assosiasjoner til artister som Orange Juice, The Style Council, The Vaselines, The Smiths og Elvis Costello kan alle oppfanges på denne skiva. Men også mer tradisjonelt stoff som Merseybeat, The Monkees, Neil Diamond eller Roy Orbison.

Det er ikke der det svikter, men svikter gjør det til gangs. Ussja meg. Dette var fælt! Det er noe av en lidelse å i det hele tatt å lykkes med å komme igjennom denne skiva. Vokalen er ulidelig sur og musikken alt annet enn oppfinnsom.

Jeg elsker den skotske indiescenen fra tidlig 80-tall som er hovedinspirasjonskilden her, og amerikanske moderne nerdepopband for deres sjarm og vindskjeve popharmonier. Summerdew Avenue er kitsch, men mangler totalt finessen til å bli camp.

Summerdew Avenue er bittersøt pop, med vekt på bitter.