cover

Join With Us

The Feeling

CD (2008) - Island / Universal

Kjøp fra: CDON | iTunes | Amazon MP3

Genre:
Pop

Stiler:
Powerpop / Elektropop / Easy Listening / Softrock

Spor:
Thought It Was Over
Without You
Join With Us
Spare Me
Turn It Up
I Did It For Everyone
Won't Go Away
Conor
This Time
Don't Make Me Sad
The Greatest Show on Earth

Referanser:
Queen
Elton John
Maroon 5
Keane

Vis flere data

(4 / 7) (4 / 7) (4 / 7) (4 / 7) (4 / 7) (4 / 7) (4 / 7)


Seife løsninger

Strømlinjeformet britisk pop spesialsmidd for hitlister serveres allmuen.

The Feeling er en popkvintett fra Sussex og London som har hentet bandnavnet fra et neonskilt de så på en bar i Paris. Noen husker nok singelen Sewn fra debutplaten Twelve Stops and Home (2006), som bidro til at bandet ble Storbritannias mest spilte på radio i 2006. Likte du førstealbumet, er sjansene store for at Join With Us også faller i smak, for bandets progresjon står på stedet hvil to år senere. Jeg påstår at det ikke er mulig å skille låter fra de to platene fra hverandre; Join With Us er enkelt og greit mer av det samme skodd på suksessen fra 2006. Radiovennligheten er påfallende, komplett strippet fra røffe kanter og detaljer som på noen måte skulle kunne frastøte seg lyttere i mainstreamens fokalpunkt.

Undertegnede innrømmer at det var tittelsporet som i utgangspunktet vekket en viss interesse for Join With Us, en poplåt som følger alle popsjangerens regler uten krumspring, og samtidig er riktig så fengende. Produksjonen er upåklagelig med små detaljer som krydrer lydbildet på fiffig vis hele veien gjennom, og avslutter med et kort powerchordlinje akkurat langt nok til at du vil ha mer, men uten at det blir repetitivt til det kjedelige. Låten er faktisk en levning fra tiden Dan Gillespie Sells og Richard Jones bodde i alpene og bla. spilte coverlåter før de begynte å skrive selv, etter de var studiekamerater på BRIT School i hjemlandet. Andre låter fra samme tid har dukket opp på debuten og som b-sider i ettertid.

På førstesingel og åpningssporet I Thought It Was Over kjøres det i gang med discobeats og synth, og vi får allerede her møte tostemte, parallelle gitarlicks (tenk Queens Brian May), som brukes hyppig utover albumet, blant annet på Won't Go Away. Sistnevnte solo utfylles også med passende saksofon, ikke ulikt The Hold Steadys Hostile, Mass fra deres Almost Killed Me. This Time er en ballade som øremerket for en av Disneys tegnefilmer, der en kan se for seg en angrende hovedperson ettertenksomt på et flyvende teppe: I'm gonna do it properly this time/Gonna get it right/And if my love escapes me this time/I'll be alright. Like fullt har den sine melodiske kvaliteter, og står ut som en av de bedre balladene på albumet. Don't Make Me Sad åpner med Elton John'sk piano, og soloen har overraskende nok gitareffekter Tom Morello har brukt både i Rage Against the Machine og Audioslave. The Greatest Show on Earth er en ambisiøs, men vellykket avslutning på dette studium av popmusikkens veldefinerte fire vegger, riktignok etterfulgt av det skjulte sporet We Can Dance.

Det skal ikke mange gjennomlyttinger til før spørsmålet om hvem The Feeling har som målgruppe melder seg. Et bilde av lett verpesyke kvinner og menn med barbert brystkasse hvis musikkinteresse begrenser seg til det de hører i bilen på vei til jobb, danner seg i bakhodet. Jeg går lei Join With Us omtrent som jeg går lei kneipp i brødets verden: Det er helt greit, men hva med å gjøre opplevelsen mer spennende? Det såpeglatte soundet gir en følelse av manglende substans i låtmaterialet, selv om samtlige er cathcy og lette å like per se. Slik virker den ensidige produksjonen totalt sett reduserende på albumets kvalitet. Mer arbeid med å gjøre albumet en variert lytteropplevelse hadde hevet dets potensiale. Låtene er lette å lære seg, men det blir raskt klart at likhetene med radiovennlig pop à la Maroon 5 er åpenbare.

En kunde som går til innkjøp av Join With Us kan forvente seg et reinspikka popalbum med seife løsninger i alle ledd, lite utfordrende låtoppbygninger og tekster: The world is in your hands/The world belongs to those of us who still believe we can/And it matters what you do/Though they all look down on you. Det generelle har på Join With Us blitt det særegne.

comments powered by Disqus

 

Artikler, nyheter


Pink Floyd: 1967-1977

Denne artikkelen er en kort gjennomgang av Pink Floyds mest sentrale verker perioden 1967-1977, deres viktigste periode.

Groovissimo


Efrim Manuel Menuck - Plays "High Gospel"

(Constellation)

Tung og schizofren debut av Godspeed You! Black Emperor-medlemmet Efrim Manuel Menuck.

Flere:

Cornelius - Point
Ping - Discotheque of Darkness