cover

The Dogs Are Turning Red

Smoke Mohawk

CD (2010) - Impeller Recordings / Universal

Kjøp fra: CDON | iTunes | Amazon MP3

Genre:
Rock

Stiler:
Garasjerock / Rock'n'Roll / Countryrock / Psykedelia / Pubrock

Spor:
Slow Lane
Midnite Rollin
Murder Attempt
Time Is the Dealer
One Puff Man
Watch This Rig
Ratfaced Dog
Hunting Grounds
Reefer and Rent
Electric Lit Night
Loonies

Referanser:
Alice Cooper
Pretty Things
Humble Pie
Dr. Feelgood
Faces
ZZ Top
Van Halen
The J. Geils Band

Vis flere data

(5 / 7) (5 / 7) (5 / 7) (5 / 7) (5 / 7) (5 / 7) (5 / 7)


Beintøft og gjennomført

Et sammensurium av herlige referanser og nikk til klassiske artister fra 70-tallet.

Det har unektelig vært stille i norsk rock de siste årene, etter gullalderen som kulminerte på midten av 00-tallet. Band som Gluecifer, We, Turboneger, Madrugada, Ricochets og My Midnight Creeps hadde da alle i løpet av en tiårsperiode gitt ut album som står som bautaer. Naturlig nok blir det et aldri så lite vakuum etter en slik raptusperiode.

Derfor er det også så ubeskrivelig godt å se at det endelig begynner å røre på seg igjen, og det er gamlekara som tar ansvar. Thomas Felberg (We), Danny Young (Gluecifer), Raymond Jensen (My Midnight Creeps) og Rolf Yngve Uggen (Astroburger, Gluecifer), alle en del av den stolte æraen, har nemlig tatt saken i egne hender og startet Smoke Mohawk.

Med den nevnte besetningen er det lett å se for seg Smoke Mohawk som en lineær videreføring av Gluecifer og We. Selvfølgelig er det også elementer av sannhet i dette. Det er vanskelig ikke å tenke på We når man hører Felbergs finslepne rockestemme, og på albumets høydepunkt, Murder Attempt, er det minst like naturlig å henlede tankene til noen av Gluecifers fineste øyeblikk.

Likevel. Alle dem som har fulgt noenlunde med på Thomas Felbergs liv og virke, vet at mannen er et oppkomme av rockereferanser, og nærmest lever og ånder for steintøff tungrock fra 70-tallet. Mange, meg inkludert, hadde nok stor glede av hans samleskive, Drunk in a Ditch, som møysommelig tok for seg det ypperste av blues- og tungrock. Kanskje ikke så rart at radioikonet Harald Are Lund valgte å ta ham under sine vinger.

Akkurat slik er The Dogs Are Turning Red et sammensurium av herlige referanser og nikk til klassiske artister fra 70-tallet som J.Geils Band, ZZ Top og Alice Cooper. Vel og merke fra tiden da Alice Cooper var et band, før J.Geils Band gjorde Centrefold, og enda lenger før ZZ Top ble introdusert for synthen. Egentlig kunne man sittet i evigheter og kastet referanser etter Smoke Mohawk, men jeg skal nøye meg med noen få til. Kvartetten har nemlig sørget for å få med seg kosmiske, psykedeliske elementer inn i den ellers så bluesorienterte rocken, og sender ikke så sjelden et litt stjålent blikk mot Hawkwind.

Nevnes må også Felbergs vokale øvelser, som er nærmest tatt ut av Montrose (og senere Van Halen) vokalist Sammy Hagars lærebok, og får hårene til å reise seg i nakken på meg. Selv fornemmer jeg en ubeskrivelig trang til å reise meg fra sofaen, og sparke så høyt i lufta jeg bare orker. Hvor mange timer Felberg har brukt (foran speilet) for å finjustere primalskrikene, vet bare han. Jeg vet bare at det er mulig å lytte på ham i timesvis, og stadig finne nye utstuderte referanser og øvelser.

Smoke Mohawks debutalbum er rett og slett gjennomført til beinet. Noen av låtene, som den country og bluesinspirerte One Puff Man, ballerockeren Reefer & Rent, og nevnte Murder Attempt, skiller seg likevel ut som fortryllende rockelåter. Nå lovde jeg også ikke å komme med så mange flere referanser, men jeg må bare komme med en til. Åpningslåten, Slow Lane, minner så mye om The Soundtrack of Our Lives fantastiske Sister Surround at det bare må nevnes.

Og konklusjonen: Klassisk rock er slett ikke ensformig og gubbete når den serveres av kjennere.

comments powered by Disqus

 

Artikler, nyheter


Pink Floyd: 1967-1977

Denne artikkelen er en kort gjennomgang av Pink Floyds mest sentrale verker perioden 1967-1977, deres viktigste periode.

Groovissimo


Supersilent - Supersilent 7

(Rune Grammofon)

En knallsolid konsertfilm med flere store høydepunkter. Hiorthøy og Supersilent i sublimt samspill.

Flere:

The Loch Ness Mouse - 11-22
St. Vincent - Actor