Thank You For Giving Me Your Valuable Time

Kaada

CD (2001) - EMI Virgin / EMI Virgin

Kjøp fra: CDON | iTunes | Amazon MP3

En dreven eklektiker.

Vellykket første soloalbum fra Cloroforms John Erik Kaada.

Av Carl Kristian Johansen

Del på Facebook15.10.2001

Når John Erik Kaada ikke gir ut soloplate er han keyboardist i bandet Cloroform, som fikk et gjennombrudd med albumet Do The Crawl i 1999. Bandet er kjent for å bruke elementer fra mange musikalske retninger og kombinere alt dette i et karakteristisk sound.

Slik er det det også med Thank You For Giving Me Your Valuable Time. Denne platen er absolutt en slags forlenget arm i forhold til Cloroforms tidligere plater, naturlig nok siden Kaada er en kreativ kraft i bandet.

Kaada antyder en del stilarter som hans lyttere antageligvis ikke hører for ofte. Jeg tenker på 50-tallet gjennom mye av platen, og det i popens, swingens og twistens tegn. Kaada tilfører disse elementene en moderne lyddrakt, og sin egne, originale måte å sy det sammen på.

Jeg blir inspirert til å tenke i bilder, og de første bildene som dukker opp er glinsende amerikanske såpeserier fra 50-årene, og gode, gamle slager-sangerinner. Men dette endrer seg underveis i plata og den glir over i røffere og hardere rytmiske partier som tar opp i seg hip hop/rap-elementer, rock, gospel og funk tilført diverse samplinger og elektroniske elementer. Volkswagen inneholder også en liten kritikk til musikkbransjen og bondefangede musikere: If you're still making records without your pay, then you're still making records that sound the same, uttalt i beste Beastie Boys - stil. Kaada føler seg kanskje fanget i en avmaktssituasjon i forhold til bransjen og premissene som ligger til grunn for å leve av det å være ung, norsk musiker?

Albumet er ikke preget av det, Thank You... er gjennomsyret av så mange krumspring i forskjellige retninger at man skulle tro at forestillingen om tvangstrøyer ikke eksisterte i Kaadas verden.

Selv om jeg anser Kaadas eklektiske stil for å være frisk og spennende synes jeg også det kan være en svakhet. De mange elementene gjør ikke Kaadas musikk identitetsløs, som mye annen musikk, men jeg synes det tidvis blir litt upersonlig og teknisk. I tillegg til at det er morsomt og spennende, har det også preg av å være en øvelse i musikalsk variasjon uten den helt store tilstedeværelsen i alt materialet.

Når dette er sagt gjelder også det motsatte. Han låner ikke bare det rene musikalske uttrykket til gospel på siste låt - som også er tittelsporet - han låner også det levende, inderlige og ærlige som ligger til grunn for denne musikken og det er med på å understreke det ydmyke budskapet, og det reflekterer kanskje også noe ved hans egen person.

Groovissimo

Erlend Ropstad - Hva om det ikke er sånn som du tror at det er

Ein sørlending finn stemma si blant ein bunke lågmælte songar om rastlause tider.

Tidligere: