cover

Where Shall You Take Me?

Damien Jurado

CD (2003) - Secretly Canadian / Tuba

Kjøp fra: CDON | iTunes | Amazon MP3

(5 / 7) (5 / 7) (5 / 7) (5 / 7) (5 / 7) (5 / 7) (5 / 7)


Nebraska anno 2003

Damien Jurado flytter inn i det lille huset på prærien - sammen med Rosie Thomas.

Et gulnet bilde av et forblåst hus på prærien. Slik presenterer Damien Jurado sitt nye album, Where Shall You Take Me? Og som en forblåst sanger fra Wyoming eller Nebraska høres han ut selv også. Stødig som gjerdestaurene plantet på begynnelsen av århundret, sterk som piggtråden som fortsatt minner om dengang det var liv på jordene. I dag er det bare vinden som besøker disse slettene - og Damien Jurado, som har vendt tilbake til forfedrenes homestead, til den store stillheten og endeløse horisonten midt i vesten.

Nå er det godt mulig at Jurado har spilt inn Where Shall You Take Me? i Seattle eller omegn, men det er i hvert fall en stemning av endeløs prærie og minner fra riktig gamle dager han presenterer for oss. Etter fjorårets mer hardtslående I Break Chairs har singer/songwriteren levert en ny lavmælt og intim plate med sin femte utgivelse siden gjennombruddet, sterke Rehearsals For Departure (1999). Jeg synes det er fornuftig at han har dempet lydstyrken et par knepp, det kler Jurado best, og det er bare på trailerrockeren Texas to Ohio han hever styrken på både gitar og vokal.

I stedet har han skjært innspillingen inn til beinet og endt opp med en "naken" og stillferdig visepreget plate. Han innleder med Amateur Night hvor en langtrukken drone vibrerer bak vokalen som er så nær at det er som han befinner seg i samme rom, og som umiddelbart setter oss i rett stemning. På Omaha kommer så Rosie Thomas på besøk (hæ - har du ikke kjøpt hennes soloplate, When We Were Small, SubPop, 2002 ennå?), og hun skaper som vanlig gåsehud hver gang hun åpner munnen. Med en silkestemme som kiler seg inn i Jurados skaper de to en nær perfekt symbiose på Window og Matinee, slik hun også gjorde på hans mer variable Ghost of David (2000). Det er ingen spor som skiller seg nevneverdig ut (med unntak av Texas to Ohio), og en signaturlåt eller to hadde gjort Where Shall You Take Me? enda mer uimotståelig. På en plate der det er helheten som er viktig vil jeg likevel trekke frem Abilene og I Can't Get Over You, begge som et par glemte skatter fra the Great American Songbook Jurado har gravd frem fra bakhagen.

Det hender dessuten at det slumper andre godtfolk innom ranchen, fra det forrige "bandet" Gathered In Song er alle med, Jonathon Ford (Roadside Monument), David Bazan (Pedro the Lion) og fiolinst Seth Warren (Red Stars Theory, Okkervil River) tar seg også alle tid til en kaffetår og litt samspill mens sola går ned. De er ikke akkurat ut etter å vekke kornåkerne, men de klarer å lage fine stemninger som passer Jurados akustiske viser og levende historier.

Where Shall You Take Me? er bunnsolid fra begynnelse til slutt. Damien Jurado har levert sin beste plate siden Rehearsals For Departure, og likte du Bonnie Prince Billys Master & Everyone (2003) bør ikke veien være så altfor lang over jordene til denne naboen.

comments powered by Disqus

 

Artikler, nyheter


Pink Floyd: 1967-1977

Denne artikkelen er en kort gjennomgang av Pink Floyds mest sentrale verker perioden 1967-1977, deres viktigste periode.

Groovissimo


Diverse artister - Do You Know House? - Volume One

(V2)

Dance Tracks, 91 East 3 rd St., 1st Ave., NYC. Tel: + 1 212 260 8729.

Flere:

American Suitcase - Summerman
Marissa Nadler - Little Hells