cover

Look What You Made Us Do

Stereo 21

CD (2006) - Kontrabande

Kjøp fra: CDON | iTunes | Amazon MP3

Genre:
Rock

Stiler:
Indierock

Spor:
Free Drinks
Twice
******
Ecam
Details (Kill Yer Darlings)

Referanser:
Guided By Voices
Built to Spill
Dinosaur Jr.
Pavement
Sonic Youth

Vis flere data

Se også:
Stereo 21 - Stereo 21 (2002)

(6 / 7) (6 / 7) (6 / 7) (6 / 7) (6 / 7) (6 / 7) (6 / 7)


Gratis alkohol er gøy

Er dette en av fjorårets mest oversette utgivelser? Kort, slik EPer gjerne er, men strålende.

Noen skiver fenger helt umiddelbart, og høres fortsatt like forfriskende ut etter lang tid og flere gjennomlyttinger. Skiver som man med en gang skjønner at blir værende i bevisstheten lenge etter at man skrudde den av. Look What You Made Us Do er en slik skive.

Allerede fra første riff og Andreas Larssens hissige tromming oser det av energi. Kombinert med Richard Myklebusts vokal, er det som å høre skiver som Sonic Youths Goo eller The Beatles Rubber Soul for første gang. Det sitter perfekt og fortsettelsen kan umulig være dårligere. Dette er i alle fall en av skivene denne anmelderen brukte mest tid på i 2006, og uten tvil en av de høyest verdsatte.

Det er befriende skranglete, det er upolert og sjarmerende. Det er vindskjevt og trivelig. Det er som gutta har funnet formelen på det perfekte, og det må bare formidles videre til hele verden. Det er nydelig å høre hvordan dynamikken mellom vokalen og skrangleorkesteret som hele tiden ligger under og befaler om hengivelse til musikken. Det er en dynamikk mellom bråk og fløyelsvokal som bare My Bloody Valentine klarte etter mange års perfeksjon. De har tatt steget fra det mer akustiske til det mer høylytte. Nam, nam.

Look What You Made Us Do er herlig helhetlig der den i løpet av sine fem låter rekker å vise flere sider av det samme lydbildet. Det er veldig fokusert på vindskjeve og catchy låter. Og alle låtene ligner på hverandre, om ikke annet ved første gjennomlytting. Etter flere gjennomlyttinger kommer nyansene mellom de enkelte låtene frem, sakte, men sikkert. Der Free Drinks er den Pavement-esque, som kunne vært en av de bedre låtene på Slanted and Enchanted, er Twice mer i retning av Built to Spill. Låta som bærer det klingende navnet ******, er enda en slager. Den setter platas tempo litt ned, før gutta setter opp tempoet, etter min mening, skivas absolutt beste spor; Ecam. Hva nå enn det betyr... Her er det mer Guided by Voices som er den mest iøyenfallende referansen. Den er kort og presis, slik GbV gjerne gjør det. I tillegg er Myklebusts vokal mer fyldig her enn på de øvrige låtene. Det kler låta til det fulle. Det bidrar til variasjon og gir denne låta et mer standardrockepreg enn de øvrige. Details (Kill Yer Darlings) er også en herlig låt. Her er Andreas Larssens frenetiske tromming som preger. Han hamrer på trommene som han skulle være besatt. Han driver låta fremover på en glimrende måte.

Det er viktig å ikke glemme Helge Tveits basspill. Den forholdsvis lille mannen spiller på instrumentet sitt som om den skulle være en forlengelse av armen hans. Det er veldig flott på skive, men det er først live det kommer til sin rett. At han klarer å ha kontroll på bassen sin på en slik måte, der han kaster den frem og tilbake, er bare helt supert. Han er rett og slett en trollmann.

Selv om bandet på mange måter kan høres ut som sine referanser, så høres det likevel forfriskende nytt ut. Dette er på ingen måte direkte kopiering av favorittlåtene, men rett og slett ærbødig foredling av en kulturarv fra en nær fortid. De vet hva som har blitt laget tidligere, men har mye nytt å tilføre. På de fem årene det har gått mellom debut-EPen Stereo 21 og denne, så vil jeg si at de har gått fra å være unge og lovende, til et fullvoksent, spennende band.

Det kan virke som dette er helt perfekt stykke musikk. At det ikke er noe som helst å trekke for innholdet. Og det er det heller ikke, ut over at det er over etter 16 hektiske minutter. Hadde gutta holdt formen i noen låter til, så hadde dette vært en soleklar syver. Men nå er dette rett nok en EP, og de skal jo heller ikke vare spesielt lenger.

En fullengder av samme kvalitet, og verden er berget. I alle fall sånn musikalsk sett.

comments powered by Disqus

 

Artikler, nyheter


Pink Floyd: 1967-1977

Denne artikkelen er en kort gjennomgang av Pink Floyds mest sentrale verker perioden 1967-1977, deres viktigste periode.

Groovissimo


Serena Maneesh - Serena Maneesh

(HoneyMilk)

Med oppheita fuzz-pedal, kvasse gitarfigurar og englar i kulissane presenterer gjengen frå sør-vestlandet eit inferno i svart, raudt og kvitt.

Flere:

Atomic - Feet Music
Flunk - For Sleepyheads Only