cover

Enregistreur

Exhaust

CD (2002) - Constellation / Tuba

Kjøp fra: CDON | iTunes | Amazon MP3

Genre:
Rock

Stiler:
Alternativ / Drum'n'bass / Eksperimentell rock

Spor:
Gauss
Behind the Water Tower
Voiceboxed
Ice Storm
Dither
Behind the Paint Factory
My Country is Winter
Silence Sur le Plateau
Degauss

Referanser:
Set Fire to Flames
A Silver Mt. Zion
Godspeed You Black Emperor!
1-Speed Bike

Vis flere data

(6 / 7) (6 / 7) (6 / 7) (6 / 7) (6 / 7) (6 / 7) (6 / 7)


The Montreal Witch Project

We Support Iran in Their Bid to Win the 1998 World Cup - bandet bak tidenes låttittel er tilbake.

Det var en av disse dagene da man ligger sykelig lenket til sengen, ute av stand til å bevege seg. Takket være repeat-knappen er det likevel mulig å tilbringe en tilnærmet evighet i fosterstilling mens musikken ufortrødent går i sløyfe. Det var i en slik tilstand Exhaust fant veien inn i CD-spilleren. Det skulle bli en urolig stund i en blanding av feberrus, svette og angst, der grensene mellom drøm og virkelighet til slutt ble irrelevante, der skillet mellom søvn og våken tilstand ble diffuse.

I det øyeblikket den dype murringen av Gauss siver ut i rommet er det som å havne midt inne i et intenst parti av et mareritt inne i en skrekkfilm som man ikke kan unnslippe. Jeg ble umiddelbart fylt av en nagende frykt av disse tonene, som merkelig nok også bar med seg et snev av beroligende trygghet. Man er tross alt i godt selskap med trioen Exhaust: Trommis Aidan Girt (Godspeed You Black Emperor!, 1-Speed bike, Set Fire to Flames) og bassist Gordon Krieger (Set Fire to Flames) sørger for tromme&bass elementene her, mens båndterrorist Mike Zabitsky er den som holder horrorfaktoren i hevd. Som gjest har de fått med seg gitarist Moya (Set Fire to Flames), og hvem som spiller klarinett sier de ingenting om. Dette er nok en flokk med mørkets fyrster fra Montreals alltid like spennende label Constellation (som huser nevnte band, samt Sackville, Do Make Say Think, Fly Pan Am m.m). Godspeed har vel vært det sikreste trumfkortet herfra - inntil nå. Exhaust har ikke den samme storslagne eller episke oppbygningen til GYBE!, og er musikalsk mer i slekt med Toronto-bandet Do Make Say Think. Med Enregistreur har de skapt nok en rytmisk og groovy skive, med innslag av dub, drum&bass og electronica, der forstyrrende elementer av støyende signaler på ubehagelig vis kuttes, skjæres og limes sammen.

Til tonene av Gauss tar vi hånden til den klarinettspillende mannen som plutselig har dukket opp ved siden av senga, og blir med ham inn i det ukjente. Vi er på vei inn i en skummel verden, og ferden starter bak vanntårnet. Der står Aidan og Gordon og henger over sine respektive instrumenter, mens de skremmende lydene til Zabitsky jager rundt oss som flaggermus. Det er natt og mennesketomt, men vi hører likevel stemmer overalt - "Voiceboxed". Vi møter nattens skapninger som skriker sine dødsskrik fra helvete. Girt slår for livet for å jage dem vekk, mens Krieger leter frem de dypeste tonene det er mulig å oppdrive. Vi beveger oss sakte inn i levningene av en isstorm som har frosset alt og alle. Det eneste som fortsatt fungerer er en maskin som sender ut knitrende, høyfrekvente signaler. Det er muligens lyden av femte verdenskrig Exhaust beretter om: "People sitting on fancy couches waiting for their condo's value to rise while world war five whirls around our neighbourhood every moving day... For An Ice Storm To Last Until Everything Is Right." Etter noen minutter smelter Aidan og Gordon tilbake til sine naturlige former, og finner sammen til en felles rytme som sender oss videre inn i natten, bak malingsfabrikken der det trolig foregår de mest forferdelige ting. En tåkelur kan høres i det fjerne, men vi vet ikke lenger hvor vi er. Girt slår noen prøvende slag, men holder raskt inne. Det er fimbulvinter over hele landet. My Country is Winter. Er det et blikk inn i en skremmende fremtid, eller er det bilder av noe som en gang har vært? De romlende og diffuse trommene og bassen møter sin definitive herre i Silence Sur le Plateau, som bærer med seg skrekkinngytende bilder av et apokalyptisk fremtidssamfunn som allerede har begynt. Det er ikke mulig å komme lenger.

Vi startet vår ferd med Gauss, og avslutter med Degauss, der den klarinettspillende trollmannen tar oss med hjem, og vi kan forlate skrekkabinettet fra Canada. Det er blitt dag igjen. Alt er stille. Feberen er borte. Jeg åpner øynene og oppdager til min forbauselse at de har vært åpne hele tiden.

comments powered by Disqus

 

Artikler, nyheter


Pink Floyd: 1967-1977

Denne artikkelen er en kort gjennomgang av Pink Floyds mest sentrale verker perioden 1967-1977, deres viktigste periode.

Groovissimo


Serena Maneesh - Serena Maneesh

(HoneyMilk)

Med oppheita fuzz-pedal, kvasse gitarfigurar og englar i kulissane presenterer gjengen frå sør-vestlandet eit inferno i svart, raudt og kvitt.

Flere:

M.I.A. - Arular
Love - Forever Changes