cover

Clap Your Hands Say Yeah

Clap Your Hands Say Yeah

CD (2005) - Wichita / Bonnier Amigo

Kjøp fra: CDON | iTunes | Amazon MP3

Genre:
Rock

Stiler:
Post-punk / New Wave / Indierock

Spor:
Clap Your Hands!
Let the Cool Goddess Rust Away
Over and Over Again (Lost & Found)
Sunshine & Clouds (And Everything Proud)
Details of the War
The Skin of My Yellow Country Teeth
Is This Love?
Heavy Metal
Blue Turning Gray
In This Home On Ice
Gimme Some Salt
Upon This Tidal Wave of Young Blood

Referanser:
Arcade Fire
Modest Mouse
Wolf Parade
Broken Social Scene
Franz Ferdinand
Talking Heads
The Feelies
Pavement

Vis flere data

Se også:
Some Loud Thunder - Clap Your Hands Say Yeah (2007)

(5 / 7) (5 / 7) (5 / 7) (5 / 7) (5 / 7) (5 / 7) (5 / 7)


Det handler om å fortelle sannheten

Dette er en tidvis helvetes fengende plate fra et band uten platekontrakt.

Jeg kan selvfølgelig påstå at årets mest dustete bandnavn hadde dukket opp i Pstereos spalter uavhengig av et visst lignende engelskspråklig nettmagasin. Men dere ville ikke trodd meg uansett.

Derimot er sannsynligheten stor for at wannabe-indiekids med sug etter det nest siste og utpreget dårlige karakterer i valgfag google, kan finne på havne i akkurat denne artikkelen når de skriver inn "Clap your hands say yeah". Eller "clap your hands say yeah" + review. Eller bare clap your hands. Hvis jeg nå slenger inn porn, blowjob og enlarge your penis, så skal vi se at besøkene hagler inn.

Derfor vil jeg benytte anledningen til å fortelle litt om Herman Düne. Herman Düne er to franske brødre og en hyggelig sveitser som har vært turnerende størsteparten av sitt voksne liv. De to brødrene så ulike som bare brødre kan være. David-Ivar er en hengslete og tynn fyr, som inntil nylig hadde et imponerende skjegg. André er en like mye hengslete og tynn fyr som har en imponerende likhet med Jean Reno og Nicolas Cage. Sist de spilte i Bergen, røykte André sigaretter på scenen, uten at det samlede norske pressekorps løftet et øyelokk. Ikke en gang Israelsorganet "Norge i dag".

Hvorfor jeg forteller dette?

For det første, fordi det aldri kan bli skrevet nok om Herman Düne. Jeg har flere ganger lurt på å skrive artikler bestående bare av ordene "Herman" og "Düne", kombinert med alle utropstegnene som blir sendt inn til Svisj i løpet av et døgn. Men da hadde vi vel blitt beskyldt for hyping. Tenk slikt.

For det andre, fordi vokalisten i Clap your hands etc. etc., Alec Ounsworth, til tider høres ut som om han har hørt fryketelig mye på Herman Düne. Spesielt David Ivar. Bare hør på den vidunderlige lekeskranglete discofunkpopen i "The skin of my yellow country teeth". Hør på rallingen i tittelåten. Hør på "Upon this tidal wave of young blood"

Nå kan man selvsagt beskylde begge for å ha hørt både på Netural Milk Hotel, Talking Heads og kanskje til og med Television. Og sannsynligvis ubevisst eller bevisst vært borti både en og to låter hvor Thom Yorke har vært involvert. Men det ligger noe grunnleggende Herman Dünsk over Ounsworths vokal.

Og forsåvidt også over Clap youretc. etc. som sådann. Ikke ene og alene, selvsagt. "Details of the war" er en gjenglemt Velvet Underground-låt som plutselig har materialisert seg i Clap etc. etc.

Riktignok prøver de å dekke over alt dette med å late som om de er dyktige musikere. Dessuten prøver de å ha en spennende produksjon, med vokalen tilbakelent i bildet - litt som mer introverte NY-band liker det. Og på toppen av av alt er det dansbart for folk som har sittet innendørs med Arcade Fire de siste 400 døgnene.

For det er faktisk sant det som blir sagt. Dette er en tidvis helvetes fengende plate fra et band uten platekontrakt. Sannsynligvis kommer de til å hanke inn en ganske snart, slik at neste album blir en virkelig storselger. Eller kanskje platebransjen skjønner at det finnes andre konger enn kontanter.

Det er nå du skal sette på en av årets beste låter, "This will never happen". Du kan jo gjette hvem som har laget den.

Denne anmeldelsen ble opprinnelig publisert på pstereo.no,
der den fikk karakteren 7/10

pstereo logo

comments powered by Disqus

 

Artikler, nyheter


Pink Floyd: 1967-1977

Denne artikkelen er en kort gjennomgang av Pink Floyds mest sentrale verker perioden 1967-1977, deres viktigste periode.

Groovissimo


Diverse artister - 20 Years of Dischord

(Dischord)

En obligatorisk samler fra DisChord. Denne triple boksen er en gjennomført, delikat og historisk dokumentasjon.

Flere:

Scorch Trio - Scorch Trio
Madder Mortem - Desiderata