The Alternative to Love

Brendan Benson

CD (2005) - V2 / Bonnier Amigo

Kjøp fra: CDON | iTunes | Amazon MP3

Mindre enn forventet

Brendans enestående evne til å lage pophooks redder mang en halvslarven sang.

Av Thomas Vehus

16.03.2006 (opprinnelig fra pstereo.no)

"Lapalco" er mye bedre.

Ingen vits i å nekte katta i sekken sitt nødvendige oksygen. "Lapalco" er et mye bedre album. Punktum. Nå er ikke "The alternative to love" så veldig dårlig, det heller, men jeg hadde forventet mer av Brendan Benson.

Borte er de nesten uhyggelig mørke og bittersøte tekstene med de nærmest latterlig lystige melodiene. Igjen står et knippe til tider meget gode melodier og ikke så mye mer. Greit nok, "Lapalco" var Benson sin debut på et stort plateselskap, men det store platesalget uteble likevel. Tilsynelatende er "The alternative to love" et slags forsøk på å si unnskyld til plateselskapet. "Her er albumet som vil sørge for gjennombruddet mitt gjennom FM-radio og tv-reklame og betale regningene dere har lagt ut for meg".

Jeg tviler sterkt på at dette er den fulle og hele sannheten, men slik føles det til tider.

Jeg sa at det var noen meget gode melodier innimellom, og Brendan sin enestående evne til å lage pophooks redder mang en halvslarven sang. Det som slår meg umiddelbart, er hvor likt dette er hvordan Stephen Malkmus hadde hørt ut dersom han hadde solgt masse plater. Dessuten kan jeg høre en litt mer avslappet Rivers Cuomo fra Weezer lurke i et par av sangene.

"Spit it out" høres ut som nevnte Weezer blandet med litt Foo Fighters. Jack White har utnevnt Benson til sin favoritt-låtskriver. Jeg synes pinadø at Brendan synger likt en avslepen White til tider. Hør på "Cold hands warm heart" og si at jeg har rett. "Feel like myself again" er Stephen Malkmus opp av dage. "The pledge" er som om Phil Spector skulle produsere The Proclaimers. Rimelig grandiost, med andre ord.

Jeg liker veldig godt den mørke stemningen og de hjemsøkte pianotonene på "Biggest fan". Sangen tiltar etterhvert i styrke og moment og ender i et stort herlig splasj av fransk vellyd.

Cher chez la femme

Gitarmotivet på "Get it togheter", med hele sin vimsete og uforsiktige lek med toner, kunne like gjerne vært signert Malkmus.

Sangene går litt over i hverandre mot slutten, men produksjonen er like stø gjennom hele plata. Tchad Blake opererer som regel med Mitchell Froom, men her har han selv tatt rollen som både produsent og teknikker. Brendan Benson er ikke ustø bak spakene selv, han fordriver tida mellom platene sine med å produsere band som Blanche og Greenhornes. Ryktene vil dessuten ha det til at han for tiden prøver å lage ei duoplate sammen med Jack White.

Konklusjonen blir at "The alternative to love" ikke engang når "Lapalco" til anklene, men likevel framstår som ei meget ok plate.

Denne anmeldelsen ble opprinnelig publisert på pstereo.no,
der den fikk karakteren 6/10

Groovissimo

Richmond Fontaine - Post to Wire

Dei er ømme, dei er eksplosive og dei fortel skarpsindige historier frå den amerikanske sidelinja.

Flere: