Genre:
Pop
Stiler:
Voksenpop
Spor:
Clarity
Bigger Than My Body
Something's Missing
New Deep
Come Back to Bed
Home Life
Split Screen Sadness
Daughters
Only Heart
Wheel
Referanser:
Sting
Dave Matthews Band
![]()
Svigermors drøm
Superstjerne som fremstår som forutsigbar, anonym og irriterende kjedelig.
Del på Facebook27.10.2003
Unge John Mayer ble superstjerne i USA etter at han slapp debuten Room For Squares i 2001. I en alder av 23 år ble han opphauset som en av de beste og mest lovende singer-songwriters. Likheten mellom Mayer og en annen amerikansk superstjerne, Dave Matthews, er slående. De har en sound som er omtrent den samme, i tillegg til at stemmene også er meget like. Sånn sett er det ikke noen stor overraskelse at Mayer ble så populær. Det er heller ikke noen større overraskelse at Mayer ikke har blitt så populær i Europa. Dave Matthews har heller aldri slått helt gjennom her på kontinentet.
Hovedforskjellen mellom John Mayer og Dave Matthews er at Dave Matthews er betydelig mer spenstig og eksperimentell. Det første som slår meg når jeg hører denne andreplata til Mayer, er hvor usannsynlig forutsigbare og firkantet låtene hans kan være. Kort sagt kjedelig, altså. John Mayer fremstår først og fremst som svigermors drøm, og det gjenspeiles i alle aspekter av musikken hans.
Dette er på langt nær godt nok, og når Room For Squares ikke gjorde at vi fikk øynene opp for Mayer, kommer ikke Heavier Things til å gjøre det heller. Denne plata virker totalt blottet for nerve og inspirasjon. Heavier Things er like forglemmelig som en statist i en film.
Groovissimo

Jack White - Blunderbuss
(XL)
Under eige namn for første gong. På drift, men gjenkjennelig, og i toppslag.
Tidligere:
Sharon Van Etten - Tramp



Denne anmeldelsen holder ikke det jevnt gode nivået på groove.no. Den er svært overflatisk, og er hverken til nytte for det platekjøpende publikum eller særlig underholdende. Trist å lese!
Dette er en meget god anmeldelse. Den hindrer meg i å kjøpe både John Mayer og Dave Matthews. Logikken i den er som følger: Siden plata er innholdsløs, blir anmeldelsen post Quadra (Likedan).
Hør på skiva en eller 40 ganger til! Da vil et godt øre høre kvaliteten, men det overrasker ikke at norske anmeldere holder et så overfladisk nivå. Anmeldelsen er som en statist i en film:)
Skiva er "tight" grunnet gode musikere, og tekstene er fantastiske, men ikke kompliserte. Dette trenger vi... la det gli inn! Kjøp skiva, lytt og bedøm selv!
Ok, så er kanskje ikke dette verdens beste skive, og John Mayer heller ikke den best låtskriveren verden har sett. Allikevel synes jeg denne skiva fortjener bedre. Det kan virke som om artikkelforfatteren tar utgangspunt i at amerikansk musikk ikke helt egner seg for oss mer finkulturelle her øst for havet. Har en følelse av at Øyvind Rones setter seg og oss i Europa på en kunstnerisk pidestall ved å henvise til Mayers suksess i USA, for siden å påpeke sistnevntes ufulkommenhet.
Om Øyvind er forutintatt vet jeg ikke, men greit nok, han liker ikke plata. Jeg liker'n. Jeg synes det bør være rom for en viss forutsigbarhet, også i musikken. La folk gjøre sin greie uten nødvendigvis å være Andy Warhol og gi dem litt kredd for å dele av seg selv.
Det er ikke snakk om å være forutinntatt eller å rakke ned på noen her, jeg påpeker bare at det faktisk er forskjell på det amerikanske og det europeiske markedet. Jeg mener absolutt ikke at amerikansk musikk ikke egner seg for oss eller at vi er mer "finkulturelle" her enn i USA.
Forutsigbarhet behøver ikke å være en ulempe alltid, men det blir en ulempe når det blir så opplagt og etter min mening markedstilpasset som her, og med et låtmateriale som jeg mener ikke holder mål. Flott at skiva gir deg noe, og jeg skal la John Mayer gjøre sin greie, jeg, men det betyr ikke at jeg må like det han gjør.
Veldig hyggelig, Øyvind, at du gir respons på responsen! Ikke alle gjør det, og det tror jeg er med på å dempe engsjementet for musikk generellt.
Jeg er vel egentlig enig med deg, at dette virker markedstilpasset og kan tidvis være ganske så "tamt" og musikalsk forutsigbart. Men mitt spørsmål er om dette er de rette forutsetningene for å gi en skive såpass medfart som det gjøres her. Skal noen (her John Mayer) "straffes" fordi man lager musikk som klinger i manges ører? Enig i at musikken som lages for å tilfredstille et kommersielt marked ikke oppstår med den rette intensjon, men hva med dem som lager musikk i mainstream/pop sjangeren uten å bare ha salg for øyet?
Jeg er veldig enig med det Dean sa. Dette er en av de platene som du må høre på flere ganger før du virkelig skjønner hvor bra noen av låtene er. Da jeg først fikk platen tidligere i år, syntes jeg den var kjedelig, og la den på hyllen. Etter hvert begynte jeg å høre på den (mest som bakgrunnsmusikk), og nå elsker jeg CDen!
Vil gratulere John med sine to Grammy-nominasjoner på Daughters (som er et spor fra Heavier Things).
Selv om kanskje denne platen ikke kan måle seg med Room for Squares ved første gjennomhøring er produksjonen atskillig mer spennende, og låtene holder jevnt høyt nivå. Det er ingen av låtene som skiller seg ut på en negativ måte, mens sanger som Clarity og Daughters er på grensen til det geniale. I tillegg har du flere meget fengende låter som Bigger Than my Body og Only Heart.
John Mayer er en av de dyktigste gitaristene jeg har hørt, og en meget kompetent låtskriver. Hvordan noen kan kalle sangene hans forutsigbare er for meg komplett uforståelig. Denne plata kan trygt anbefales, selv om den ikke når helt opp til liveplata Any Given Thursday eller debut-albumet.
Når sant skal sies må jeg si at det hyggelig å lese positive anmeldelser av skiver jeg selv liker, og noen ganger er det ren kjønnsnytelse å oppleve det motsatte. Når Mr. Rones slakter John Mayer blir jeg først litt furten men samtidig mobiliserer det no inni helsike også :)
John Mayer er og blir en glitrende artist, både på plate og scene. En låtskriver og gitarist som ihvertfall engasjerer meg veldig og debuten var jo superb. Egentlig er jeg bare glad for at Groove gidder å anmelde noen av mine amerkanske favoritter, og det er jo fler av dem.
Hva med sjekke ut Jason Mraz, Sam Roberts, Bob Schneider, Michael Tolcher, Marc Broussard og Gavin Degraw i samme slengen. Felles for disse gutta er at de er råsterke på scenen, med og uten backingband. Steintøffe melodier med kreative tekster/historier/gitarspell som ligger langt over snittet. Takk for at Groove bryr seg!!
Hva med å sette seg ned i en stol, høre gjennom plata et par ganger og skrive en anmeldelse på nytt? Har lest en del norske anmeldelser av Mayer og Dave Matthews Band etc. alle har fått dårlige kritikker! Jeg er selv stor fan av begge to! grunnen til at musikk anmelderne gir de dårlige kritikker er vel fordi de simpelten ikke sitter seg ned å hører skikkelig gjennom musikken.. Hvordan kan man kalle Dave Matthews Band talentløse? (en musikkanmelder i VG kalte dem det) DMB er vel et av de dyktigste bandene i USA! De er rett og slett geniale, John Mayer også! Så spørsmålet er vel Hvordan kan såkalte "talentløse og forutsigbare" band og artister gjøre det så bra i USA?
Hmm. Å slakte John Mayer og Dave Matthews er vel som å... vel, om jeg som aldri har laget en middag, skulle si at mesterkokk Bent Stiansen ikke kan lage mat. Tror slike kritikere gjør sånt bare for å provosere. Kanskje det er frustrasjonen over å være dønn umusikalsk som kommer frem.
groove.no aksepterer kritikk av våre skribenters kritikk. Veien derfra, til karakteristikker av anmelders antatte personlige motiver og egenskaper er helt usaklig, og faller tilbake på avsender. De fleste argumentene i denne tråden kan slenges tilbake, uten at man kommer nærmere det enkle faktum at Mayer subjektivt sett oppfattes som både gørrkjedelig og genial, som de fleste andre artister. At Mayer er en teknisk god gitarist og behersker låtskiverkunsten er det vel neppe noen tvil, eller uenighet om.
Hvem bryr seg om Mayer!?? Kjøp en Neal Casal, Josh Ritter, Tim Easton, Damien Jurado eller Ben Weaver plate i stede... !! fyren er kjip, har null poetisk dybde eller nerve...
Mayer er lett å høre på... I LIKE! Litt enig i at noen av låtene på platene hans kan være litt firkantet, men så gjør han seg også aller best live (med et sånt "synge-tryne" er han, mildt sagt, veldig underholdende). Han er, etter min smak (men hva vet vel jeg), sinnsykt flink med gitaren sin... Som en pakke, syns jeg han er fabelaktig og jeg er veldig gla' for at kom over Grammy-showet på tv for noen år siden.
Det er ikke så greit å bli tilfredsstilt musikalsk her i Norge, er det vel? Enten så er plateutgivelser laget av (gamle?) guder i himmelen, eller så lages musikken med overlegg så platt og uinterresant, bare for å "skuffe" plateanmeldere.
Årsakene til at en lytter liker materialet på en plate, er mange.
Alle kan vi vel være enig om at godt håndtverk er viktig. En grundig gjennomført jobb av fagmenn/ -kvinner gir generellt grunnlag for en viss kvalitet.
Personlig smak er en annen avgjørende faktor, men er det viktig i en plateanmeldelse??
Denne platen er godt håndtverk!
Godt håndtverk av musikere som kan spille!
(Mayer er en SERIØS gitarist! Vi vil høre mer fra han, m.m.w!)
Det er egentlig merkelig hvor mange av anmeldernes "yndlinger" som høres ut som saueslepp på vestlandet en tidlig vårdag, når de skal gjøre livejobber.
Det er synd, for publikum vil gjerne høre artistene live.
Musikksmaken til Nordmannen styres!
Når nordmenn skal kjøpe plater, gjøres faktisk valget ofte ut fra plateanmeldelser. Slår du på radioen, hører du spilleliste laget av tidligere plateanmelder Håkon Moslett.
Introduksjon og distribusjon av artister for det Norske markedet (både norske og utenlandske) virker mer styrt enn ostesaken til Tine-meieriene.
Det eneste unntaket i Norge, er vel fenomenet DDE. Etter flere år med lavt terningkast og høye publikumstall har jo også anmeldere begynnt å like dem nå !?!!!(Stå på Heidi Hauge.. eh...)
Nei gjør som meg:
Drit i hva anmelderen sier!
Hør greia sjøl, og la smaken din avgjøre.
Sjekk ut på internett -
gå på konsert!!!!!!
Liker du plata, så krev å få se artisten live!
Er artisten bra live, feir med jubel og hurra!
Liker du ikke artisten live, gå videre til neste!
Vær fan, og spred ordet.
Vi trenger å ha et mer personlig forhold til musikk i Norge, så AVGJØR SELV!
John Mayer har spilt utallige konserter i USA, og folk vil ha mer.
Slik er det med kvalitet; man vil ha mer!
Mayers plate liker jeg ikke. Små fine spor, men låter snilt og forutsigbart.
Live derimot kommer den Mayeren jeg liker fram. Mannen er en strålende gitarist og sangene er mye nærmere bluesen som er hans rette element.
"In 2005, he toured with the legendary jazz pianist Herbie Hancock which included a show at the Bonnaroo Music Festival in Manchester, Tennessee."
"Also in 2005, Mayer formed the John Mayer Trio with bassist Pino Palladino and drummer Steve Jordan. The trio play a combination of blues and rock music. As of September 2005, they have released 2 songs on iTunes, and plan to record a live album. One of the songs, "Who did you think I was?", references Mayer's decision to move away from acoustic pop music. In October 2005, the John Mayer Trio will be opening for the Rolling Stones."
Dette er den artisten jeg liker.
Har akkurat fått den nye liveskiva til John Mayer, og de som fremdeles er litt tvilende til denne karen bør våkne. Dette er en kanonskive. Det er lenge siden trommis Jordan har jobbet så mye for penga. Det er svett blues/rock med høy godfotfaktor. Mayer er en gudebenådet gitarist. Bare åpningslåta "Who Did You Think Is Was" er verdt pengene. Hør den på www.johnmayer.com.
Forøvrig artig å lese mottakelsen på amazon.com. Folka som elsket debutalbumet og Heavier Things er særdeles lunkne til denne. Et godt tegn, eller?
Jeg kunne skrevet et langt innlegg om hvor idiotisk og lite innsiktsfull Rones sin anmeldelse er, men det orker jeg ikke. Andre her har poengetert en del fra før. Om folk unnlater å kjøpe Mayers musikk på grunnlag av denne anmeldelsen (forøvrig fortjener en så god musiker som Mayer å bli vurdert nettopp på det grunnlaget, ikke som en hvilken som helst pop-artist), er det trist. Kongealbum, nydelig og tight produksjon. Anmelderen skriver: "Dette er på langt nær godt nok, og når Room For Squares ikke gjorde at vi fikk øynene opp for Mayer, kommer ikke Heavier Things til å gjøre det heller." Snakk for deg selv, hvem er "vi"? Jeg digger utgivelsene hans, og det er det mange andre som vil gjøre også!
Må si meg enig i at Mayer på plate kan virke en smule mer "organisert" og "ryddig" enn Mayer live, og jeg kan forstå hvorfor anmeldere uten tistrekkelig med bakgrunnsinformasjon kan finne på å rakke ned på store amerikanske talenter som John og Dave utifra dette. Men èn ting vet jeg sikkert, og det er at John Mayer opprinnelig er blues-gitarist og kjører noen av de villeste sceneshowene du kan tenke deg!
Han følger i fotsporene til Hendrix, er velutdannet og allsidig og synger og spiller ting det er klasse over. I tillegg kan han plutselig finne på å dra improvisasjonsrunder under konsertene sine på over kvarteret. Gutten har blitt invitert med på "Crossroads" av selveste Eric Clapton og spiller nå i John Mayer Trio hvor han må fylle mye av lyden selv, for tro meg, det er ikke lett å få det til å låte fyldig i en trio!
Han er et enormt talent som siden tidenes morgen har spilt seg igjennom de fleste klubbene i N.Y. og som allerede har rukket å høste en rekke priser for sitt vanntette arbeid.
Så vær så snill! Ikke få folk til å tro at det her dreier seg om en avdanka boyband-sanger som er desperat etter å få solgt skiver uten resten av utseende-sirkuset sitt! Vi må ivareta kvalitet. John Mayer er på ingen måte kjedelig eller uorginal, det er det danseband som er! Og husk, det hjelper å høre en sang flere ganger:)
Jeg må bare få sagt at jeg synes John Mayer er helt fantastisk. At ikke flere har fått opp ørene for han her i Norge er trist.
Ingrid
John Mayer er:
a) Kjedelig
b) Uoriginal
c) Uengasjerende
Takk for en j*vlig anmeldelse. Til neste gang du skal skrive en anmeldelse av en plate så lønner det seg å faktisk høre på musikken.. og ikke bare én sang, som for eksempel "Your body is a wonderland", som får musikken til å høres kjedelig ut.
Fint hvis anmelderen i det minste har en liten peiling på musikk og ikke bare en idiot som bruker "vi" i det synet han selv har...
Takk for meg.