Restos de Un Incendio

Migala

CD (2002) - Acuarela Discos / Tuba

Kjøp fra: CDON | iTunes | Amazon MP3

Me duele más por la noche

Syv mollmenn fra Madrid brenner ned haciendaen og finner mer gull i asken.

Av Bjørn Hammershaug

Del på Facebook16.01.2003

Restos de un Incendio betyr noe sånt som "rester fra flammene," en tittel som trolig henspiller på Migalas forrige album Arde ("det brenner") fra 2000. Opp fra asken stiger ti låter hentet fra deres tre foregående album som nå alle er spilt inn og omarrangert på ny. Den spanske sekstetten er dessuten utvidet til å inkludere gitaristen Nacho Vegas, og Restos... har blitt en glimrende mulighet til å oppdage et band som jeg tror fortsatt er en godt bevart hemmelighet for de fleste her i Norge.

Migala er et musikalsk kollektiv som befinner seg i det lite utforskede landskapet mellom Leonard Cohen/Tindersticks og Mogwai/Godspeed You Black Emperor! og Restos de Un Incendio viser et band som eksisterer i skyggene, et nattens orkester som spiller dunkel folk, mørke og apokalyptiske instrumentaler og melankolske viser og som gjerne beveger seg fra røykfylt bar-noir til muskuløs gitarstøy i en og samme låt. Den storslåtte instrumentalen La Canción de Gurb er som et lydspor til åpningen av en langsom og episk spaghetti-western, og som en av årets flotteste låter settes en høy standard som de klarer å holde hele veien, helt til nesten like malende Instrucciones Para dar Cuerda a un Reloj svinner som de siste askerester opp til stjernene en snau time senere.

Til tross for mange medvirkende er det godt med plass i Migalas lydbilde. På de brede flatene er det rom til for eksempel et dronende trekkspill, kirkeorgel, og feltopptak av stemmer som prater i vei på spansk - og det må sies igjen, spansk gir en helt spesiell effekt, i hvert fall når man ikke behersker spåket utenom de simpleste barfrasene. Vokalisten crooner vekselvis både på engelsk og spansk, og selv om den noe haltende engelsken er karakteristisk nok, så er det de spansktalende og instrumentale sporene som gir bandet virkelig egenart. Ingen av låtene kan måle seg helt med La Canción de Gurb når det gjelder å mane frem voldsomme westernbilder, og El Pasado Diciembre og Un Puñado de Coincidencias... tar det hele litt ned i form av ganske stødig moll-americana. Legg heller særlig merke til Noche Desde un Tren som vokser fra truende hvisken til en storslagen kjempe, og den sammenhengende 11-minutteren Ciduad del Oeste/Aquel Incendio der Migala igjen viser at de kan bygge flammende kunstverk ut av aske. Det er på disse oppbyggelige sporene Migala er på sitt beste.

Migala er et band som minner om at det rører seg mye interessant i Spania for tiden, og igjen er det Madrids Acuarela Discos som leverer godvarene.

Fans av både Nick Cave, Calexico og Madrugada vil helt sikkert få mye glede av Restos de un Incendio. Det lekre omslaget er forøvrig verd prisen alene, og innholdet står i dette tilfellet ikke noe tilbake for innpakningen.

Groovissimo

Jack White - Blunderbuss

Under eige namn for første gong. På drift, men gjenkjennelig, og i toppslag.

Tidligere: