Woodwork

Svalastog

CD (2006) - Rune Grammofon / Musikkoperatørene

Kjøp fra: CDON | iTunes | Amazon MP3

Soniske motpoler

Elektronika og folkemusikk, to sterke, soniske motpoler som sjelden lar seg vie.

Av Andreas Hardhaug Olsen

Del på Facebook01.09.2006 (opprinnelig fra !hissig)

Kampen mellom det organiske og det teknologiske, det ekte og det kunstige. Det tradisjonelle, det trygge mot det nye, det billige. Et skille som med årene litt etter litt viskes ut, eller kanskje enda mer riktig: to, tidligere uforenlige uttrykksmåter som er på vei til å få en solid bro bygget mellom seg. Hva som tidligere var "ekte" instrumenter kan vanskelig defineres ved å alene si gitar eller trommer; retorikken bak "datamusikk er ikke musikk" fremstår allerede klønete så fort man henter inn argumentet at artister sampler strofer eller digitalt manipulerer opptak spilt inn av organiske instrumenter. Hvem sa datamaskiner ikke kan være et ekte musikkinstrument?

Elektronika og folkemusikk, to sterke, soniske motpoler som nekter å inngå ekteskap, eller bare en sjangerfusjonering av samme art som eksempelvis jazz og hiphop eller metall og prog? Arv og miljø er et viktig fundament i musikken til tromsøværingen Per Henrik Svalastog, som på Woodwork kombinerer arkaiske instrumenter med elektroniske lyder: Svalastog improviserer på harpeleik, bukkehorn og kuhorn, før partier ved bruk av computer klippes ut og limes sammen til elegante og minimalistiske musikkstykker. Skjelvende, lyse harpelyder, nærliggende lyden man får ved å spille med bue på sag, datakreerte rytmer med nok av groove til å skaffe seg innpass på et dansegulv, og sporadisk bakgrunnsgrums. Alt surres sammen til en helhet som med sitt repeterende driv skaper en hypnotiserende effekt, nesten som når man hører lydene fra en fabrikk og alle de små apparatene som mekanisk utfører hver sin innprogrammerte plikt: kontinuerlig, med faste, planlagte mellomrom, og med noen få uforutsigbare dissonanser i bakgrunnen. Woodwork viser seg som et upretensiøst og, ikke minst, unikt verk, og har potensial til å åpne utallige portaler til de digitale planetene i musikkuniverset.

I motsetning til elektronikaduoen Pan Sonic, som det kan være nærliggende å sammenlikne med, kreerer ikke Per Henrik tørre og livløse komposisjoner, ser man på den vertikale oppbygningen av hver låt (en lydsløyfe som litt etter litt får nye elementer tilføyd); Svalastog bygger fargerike og (til tross for heftig bruk av repetering) skiftende lydbilder, ikke så fjerne fra de til Phonophani og Fennesz (dog en del mindre cinematisk og årstidsbestemt). Sjelden har jeg ramlet over en mer smakfull og vellykket forening av elektronikk og håndlagde instrumenter: Føler man seg ukomfortabel i selskapet med robotene i diskoteket til Pan Sonic, kunne det kanskje være en idé å undersøke den mer varmblodige musikken i landskapet til Svalastog.

Denne anmeldelsen ble opprinnelig publisert på hissig.no

Groovissimo

Jack White - Blunderbuss

Under eige namn for første gong. På drift, men gjenkjennelig, og i toppslag.

Tidligere: