Genre:
Rock
Stiler:
Psykedelia / Prog / Metal / Ambient / Poprock / Tungrock / Eksperimentell
Spor:
Feel
Trapdoor
Leave It Like That
A Shrug & A Fistful
Kill Some Day
On My Pillow
Beautiful Sister
Wearing Yr Smell
Now It's Time To Skate
Giftland
Watersound
The Wheel
Sungravy
Grindstone
The Golden Core
Se også:
The Tussler - Motorpsycho (1994)
Phanerothyme - Motorpsycho (2001)
Serpentine EP - Motorpsycho (2002)
It's a Love Cult - Motorpsycho (2002)
It's a Love Cult - Motorpsycho (2002)
Ett spor:
The Golden Core
To trøndere og én nordlending kan overgå det aller, aller meste som er gjort i rockens navn.
Del på Facebook18.02.2003 (opprinnelig fra pstereo.no)
"There is a time for everyone, when even you can be king", synger Bent Sæther. Med "The golden core" viser Motorpsycho at påstanden er sann, at to trøndere og én nordlending kan overgå det aller, aller meste som er gjort i rockens navn.
"The golden core" bygger seg sakte opp, sekund før sekund, før himmel og helvete går sammen i et gigantisk inferno. De fire siste minuttene av "The golden core" er kanskje det mest orgasmiske, fullkomne, pirrende jeg har opplevd med klærne på og hendene godt over dyna. Melodien blir kjørt gjennom en maskin, en raspende, rivende lydkvern, og kommer ut på den andre sida som noe fullbrakt og uendelig vakkert.
"The golden core" er skrevet av bassist Bent Sæther og gitarist Hans Magnus Ryan. Sangen ligger sist på dobbeltalbumet "Timothy's monster".
Det er vanskelig å forstå at Motorpsycho kunne fikse en slik låt, en så ambisiøs produksjon, allerede i 1994, bare et par år etter at gruppa kom vrælende ut av Trøndelag med nokså ordinær hardrock. Selv om både "Demon box" og "Timothy's monster" inneholder flere store øyeblikk, var det lite som kunne forberede oss på "The golden core".
Jeg vet ikke helt hva denne sangen kan sammenlignes med. Det måtte kanskje være en slags blanding av "Epitaph", "Starless" og "In the court of the crimson king", men det blir ikke rettferdig, for King Crimson har aldri vært i nærheten av høydene og dybdene Motorpsycho når her. Jeg liker ikke en gang å kalle "The golden core" for en sang. Dette er noe annet, noe langt større. Dette er Dovregubbens hall. Dette er en blodrød himmel full av stjerner.
Motorpsycho har levert ei strålende rekke utgivelser siden "Demon box" i 1993. Gruppa har laget inspirerte miniplater, monumentale album, country-utflukten "Tussler" og mye annet rart. Motorpsycho har aldri sluttet å overraske eller imponere. Men storheten og kraften til "The golden core" har bandet kun vært i nærheten av på "Watersound", "Vortex surfer", "S.T.G" og de heftigste passasjene på "The wheel".
Det er ikke verst bare det.
"The golden core " er et jordskjelv som sprenger seg vei ut av høyttalerne. "The golden core" får bakken til å bevege seg og hele kroppen til å sitre. Det er kanskje det mest rystende, omskakende, perfekte stykke musikk jeg noen gang har hørt.
"The golden core" er 13 minutter åndeløs briljanse.
"Why don't it all just burn away?"
Denne anmeldelsen ble opprinnelig publisert på pstereo.no
Siste anmeldelser
Artikler, nyheter
Daniel Norgren, Driv 26. januar 2012
Med blues i blodet og soul i stemmen varmet Daniel Norgren vinterkalde Tromsø. En strålende konsertkveld som også innbefattet comeback med Tommy Tokyo - nå som soloartist.
Bob Mould til Øya
Sugar-klassikeren og 20-års jubilanten Copper Blue fremføres i sin helhet.
Vidar Vang til Bukta
Med ferske Sidewalk Silhouettes i kofferten er Vidar Vang klar sommerens Buktafestival.
Groovissimo
The Modern Lovers - Modern Lovers
(Beserkley / Sanctuary)
Tidlegare i år runda Jonathan Richman 60 år. I sin ungdom effektuerte han nokre rock'n roll grep som framleis er like verknadsfulle.
Tidligere:
karlmort
vanskelig å være uenig i det du skrev
AKKURAT de orda jeg har leita etter for å beskrive denne "sangen". (men som er noe way beyond en sang!)
Fullstendig enig med at The Golden Core må være en av de beste sangene MP har skrevet.
Men....HVA MED RESTEN AV PLATA!?
Hva med The Wheel? Giftland? Now It's Time To Skate? Leave It Like That? Kill Some Day? Feel? Shrug And A Fistful? Er ikke disse også sanger som har vært med å gjort Timothy's Monster til den milepælen den er i dag?
Kan dette egentlig kalles en plateanmeldelse når den bare tar for seg en sang? Høres mer ut som en fanboy som holder på å gjøre seg selv i buksa.
Magne Johnsen
Denne teksten er fra nedlagte Pstereo.no sin ambisiøse og levende liste over verdens 1000 beste sanger. Tror The Golden Core var inne på topp 20. Du kan sikkert kalle Ingve Aalbu mye, men "fanboy som holder på å gjøre seg i buksa" er fundamentalt feil, og - med respekt å melde - temmelig ufin. Denne teksten handler om bautaen Timothy's Monsters mesterlige spydspiss, The Golden Core. Er det så vanskelig å forstå?
ja, det er vanskelig å forstå.
det står ingen steder at det er en topp 1000 kåring denne anmeldelsen handler om. jeg fulgte med på kåringen og vet hva det går i, men det er vel ingen selvfølgelighet at alle som er innom groove i dag skal vite om en kåring på et nedlagt nettsted en gang for 5-6 år siden?
nå må ikke dette bli en ny Taake-debatt, hvor lesere og skribenter driver og slenger dritt om og til hverandre. og da tenker jeg at skribentene har et overodnet ansvar i å holde saklighetsnivået litt høyere en hva det har hatt tendenser til nå i det siste. det er mulig å svare litt mer normalt på det tullet som ble skrevet av Maahadeg. det hadde f. eks holdt det med de to første linjene i teksten.
dere som er skrbenter her inne kan også være med på å legge lista på et litt annet nivå, det er vel ikke et mål i seg selv å skape avstand mellom dere og brukerene deres?
bortsett fra det så gleder jeg meg veldig til skribentenes lister fra 2009. alltid mye flott lesning som fører til mye fine lytteopplevelser. alltid et høydepunkt.