Collab.

LabField

CD (2009) - Hubro / Musikkoperatørene

Kjøp fra: CDON | iTunes | Amazon MP3

Sømløs lydstrøm

LabField er et musikalsk laboratorium og en arena for utforskning av lyd.

Av Thor-Eirik Johnsen

Del på Facebook16.11.2009

En av utfordringene med å gi ut impovisert musikk på plate er den skiftende konteksten - det som fungerer i én setting, i én konsertvirkelighet, trenger ikke å overleve transporten via opptak og CD-plate og ut i platelytterens virkelighet. Labfield har skjønt dette og har med Collab gitt ut en plate som tar konsekvensene.

Labfield er David Stackenäs og Ingar Zach, markante personligheter i den nordiske improv-verdenen, ikke minst via Zachs plateselskap Sofa. Selv sier de at dette prosjektet er et musikalsk laboratorium, en arena for utforskning av lyd, får vi tro. Brorparten av plata består av et liveopptak fra Kongsberg Jazzfestival i 2008, med Ståle Storløkken med i forskningsteamet. En lang, sakte oppbyggende drone som aldri står stille, der det alltid er noe nytt, en liten detalj, et skifte i klangfarge, rundt neste sving. Stackenäs og Zach har henholdsvis gitar og tromme som sine hovedinstrumenter, men det er ikke mye av de "ordinære" instrumentsignaturene å høre her, Stackenäs' gitarer er behørlig preparert mens Zachs verktøykassesetetikk garanterer et komplett perkusjonsløst sound. Storløkkens karakteristiske synth ligger under og i mellom det hele, den eneste gangen det føles som om noe skurrer i denne sømløse lydstrømmen er når han faller for fristelsen og spiller noen strofer som umidelbart får meg til å tenke "oi, Supersilent!"

Det er ganske rått og aggressivt det hele, og i dette tilfellet føles det friskt med dronemusikk som ikke bare nødvendigvis aspirerer til zen-aktig ro og presisjon. Kontrasten til det svsluttende sporet Crucial, innspilt på Musikkhögskolan i Stockholm samme år, er stor. Svevende og varmt, med Mariam Wallentins sang på toppen og Stackenäs virvlende gitar i bunn. Riktig så vakkert, på en helt konvensjonell og snusfornuftig måte.

Det flotte, for å dra tråden tilbake til mitt opprinnelige argument, er måten disse to forskjellige delene blir presentert på samme plate. En gitarfigur dukker opp i det Kongsberg-dronen er i ferd med å dø ut og blir etterhvert det eneste elementet som fører over til skjønnheten fra Stockholm. Slik blir overgangen helt usynlig og sømløs - kaldt og hardt blir til varmt og mykt. Det er et enkelt lite grep, men effekten er virkelig stor og i mine ører kanskje den viktigste grunnen til at dette føles som noe mer enn nok en improv-dokumentasjon.

Dette er den første utgivelsen fra Hubro, en ny norsk etikett som ifølge presseskrivet vil spesialisere seg på jazz og improvisert musikk. Coverdesignet av Yokoland er virkelig elegant og lekkert og fortjener å bli nevnt. Etter en slik start må det være lov å håpe på store ting fra dette holdet i tiden fremover.

Groovissimo

Jack White - Blunderbuss

Under eige namn for første gong. På drift, men gjenkjennelig, og i toppslag.

Tidligere: