Billy B

Dear

CD (2003) - Billy B Records / Playground

Kjøp fra: CDON | iTunes | Amazon MP3

Dansk trivsel

Variert poprock fra mannen som ellers dunker rytmer i D.A.D.

Av Jonas Prangerød

Del på Facebook19.04.2004

Jeg har alltid sett på dansker som et trivelig folk og Danmark som et trivelig land. Derfor setter jeg pris på å, for en gangs skyld, stifte bekjentskap med et dansk band jeg oppfatter som nettopp trivelig. Denne CDen er verken preget av arty sutring, mørk bakgaterock eller overdreven hipphet.

Laust Sonne har de siste åra spilt trommer i D.A.D., i tillegg til å holde liv i sitt eget prosjekt, kalt Dear. Dette er Dears andre album. Dear er litt lysere og lettere enn en del av de andre danske som popper opp for tida. Innholdet er en behagelig blanding av softrock, indie og noe mer rocka varianter. Laust Sonne gjør alt med overbevisning og følelse. Her er det mange gamle triks i relativt ny innpakning. I blant går han i vel opptråkka spor, men uten at det blir provoserende.

Billy B. er et variert og tidvis morsomt album. Ikke alle låtene er perler og ikke alle er like spennende. Dette hindrer deg ikke fra å ville høre Billy B. om igjen. Doing The Dime har et slags Brendan Bensonsk popbehag ved seg. Don't Turn The Lights On minner litt om Phoenix. Et par av de roligere låtene blir litt for slappe og trekker totalinntrykket et hakk ned. Rock'n'roll-forsøka i Can't Stop, Bill Blondelle og Don't Do It fungerer greit. Sistnevnte kan minne litt om et White Stripes-rip off.

Dear kan nok bli enda mer spennende når de i større grad har funnet sin egen stemme. Låtskrivertalent og popteft er allerede på plass. Fortsetter dette i riktig retning må kanskje D.A.D. på trommisjakt igjen.

Groovissimo

The Modern Lovers - Modern Lovers

Tidlegare i år runda Jonathan Richman 60 år. I sin ungdom effektuerte han nokre rock'n roll grep som framleis er like verknadsfulle.

Tidligere: