cover

Siste Skanse

Tungtvann

CD (2006) - C+C / Tuba

Kjøp fra: CDON | iTunes | Amazon MP3

Genre:
Hip-Hop

Stiler:
East Coast Rap / Dancehall / Reggae

Spor:
Siste Skanse
Få det bort
2 uka
Æ vet da faen
Mor. Du e hot
Tyst!
Sang nr. 7
Rulla Tungt
Shikka Hey Hey
Siste Dans
Alt kan repeteres
Neppe D
Sinnsyk

Referanser:
Timbuktu
Manna

Vis flere data

Se også:
Mørketid - Tungtvann (2002)

(3 / 7) (3 / 7) (3 / 7) (3 / 7) (3 / 7) (3 / 7) (3 / 7)


Siste dans på den siste skanse

Nordlandstrioen fjerde album er en litt for intens flørt med dansegulvet.

I norsk hiphop finnes det gamle ringrever som alltid vil ha respekt, mye på grunn av navnet. Tee Productions, eksempelvis, har vært med siden 90-tallet og har bidratt mer enn de fleste andre for å plassere hiphop på kartet og markedet. Jørg-1, Poppa Lars og det "uoffisielle" sistemedlemmet Jan Steigen har vært med i seks år. Etter signingen på C+C Records har gutta kunne hentet ut noe mer solide lønnsslipper, men har vært nødt til å holde liv i Oslos uteliv blant annet gjennom dancehall/reggae-konseptet Raggabalder. På denne måten har de for lengst "grand old men" klart å være et frisk pust i en genre der de ikke møter den største form for konkurranse.

Tungtvann har klart å selge seg ut som et lokalt band som representerer Nord-Norge, og er stolte av det faktum at de er dialektrappere. Dette førte blant annet til at de fikk oppmersomhet av norsk mållag, og gutta er såpass joviale at de reiser til de mest bortgjemte steder lengst nord i landet for å møte fansen. De har klart kunststykket å forflytte det lokale til det nasjonale.

Deres forrige album, Folket Bak Nordavind, var en positiv overraskelse innen norsk hiphop-produksjon, tidligere har Poppa Lars siktet mer mot old school New York-produksjoner, mens i senere tid har raggabaldergutta fått han med på et mer dancehall reggae konsept. Dessverre er det også dette som gjorde at Folket Bak Nordavind ikke havnet der oppe sammen med Nord & Ned og Mørketid. Albumet låt friskt, mye grunnet Tungtvanns beef med sitt tidligere plateselskap EMI og diverse musikkjournalister. De hadde noe å meddele, med andre ord, men det ble et partyspor for mye.

Nå har gutta for lengst blitt voksne, borte er den rølpete nordlands MC-en fra Ubudne Gjesta som en gang snudde kåken til Julian Alexander i PassIT på hodet, borte er mye av spontaniteten i Jørgens rim som gjorde hans tekster uforutsigbart festlige eller dødelige for sine motstandere. Tungtvann klovner bra, men er det egentlig så morsomt lengre? Er det ikke i ferd med å bli noe navlebeskuende å prate om hvem som har vært her lengst?

Jeg vil si Tungtvann fremdeles er med i gamet av noen årsaker, det ene er som kjent den nevnte rutinen og det salgbare navnet. Det andre er at de er en gjeng crowdpleasere. Siste Skanse bærer veldig preg av det sistnevnte, hvor nordlandstrioen gjør sitt absolutt beste for å tilfredsstille alle deler av det kjøpende publikum. Og du kan si mye om norsk musikkbransje, men en ting er i alle fall sikkert, det skal godt gjøres å bli rik på det. Kanskje det er derfor de må ty til billige bouncelåter som Mor du e hot, Shikka hey hey og Få det bort. Disse låtene representerer beats og ikke minst tekster det går tretten av på dusinet, og er utrolig forutsigbare og kjedelige. I alle fall om man er andre steder enn et dansegulv hvor man er såpass heldig å slippe nødrim som "Du bare veit at du e deilig, og kler dæ som du har peiling, æ forsøke å peil inn og manøvrere den heilt inn".

Da man kommer til bonussporene Neppe D og Sinnsyk er i alle fall undertegnede pumpet for krefter til flere bounce/dancehall-forsøk fra denne kanten, og jeg blir sittende og tenke - det eneste stedet jeg har hørt Tungtvann bli spilt er jo når nettopp Tungtvann spiller selv. Den internasjonale musikkbransjen spytter ut såpass mye crowdpleasende klubbmusikk at norsk hiphop ofte faller rett igjennom hos DJ-ene. Dette forsøker Tungtvann atter å gjøre noe med på deres Jokkehyllest Alt kan repeteres hvor Jokkes stemme sampleloopes over en testosteronpumpa rockebeat. Det er bare så synd at det bare høres kliss likt ut som originallåta, og tilfører den svært lite nytt. I 2006 er det så mange som sitter rundt om i de tusen hjem med sampleutstyr og gode ideer, kanskje det er på tide å slippe til noen andre?

For Siste Skanses ultimate problem er at man har hørt det før. Med unntak av Sang nr 7 og ikke minst Siste Dans, har du også hørt det bedre. Siste Dans er Jørg-1s åpne brev til alle de som har fulgt han gjennom årene, fra han var en rabiat rimsier og urokråke, til han nå hvor han er blitt en reflektert artist. Dette vet vi at Jørg-1 kan være, han bare slipper det så utrolig lite til på Siste Skanse.

Gjesteartistene inkluderer her Timbuktu, Magnus Eliassen, Herreløse og L.O.C. Herreløse kommer best ut rimmessig og regelrett begraver Jørgen på Tyst. L.O.C høres tøff ut på Rulla Tungt, men dette er jo egentlig bare en forlenget arm av Folket Bak Nordavinds Plan B? Magnus Eliassen, Nordlands nye pophåp, klarer seg brukbart, og de har snekra sammen en kul konseptlåt, men hooket er direkte slitsomt.

Åpningslåta, Siste Skanse, sier egentlig det meste om dette albumet. Her sparker Jørgen i øst og vest mot diverse medieprofiler, alt fra gratisaviser til idolartister. Problemet er at de ikke når Bransjehora fra det fabelaktige Mørketid-albumet opp til knærne. Alt kan repeteres? Vel, kanskje ikke i det uendelige. Med en trofast fanskare, og en solid dose hits, kan Tungtvann fortsatt turnere landet med godt hell, men jeg er stygt redd at låtene fra dette settet etter hvert vil drukne i savnet etter de gamle slagerne.

Det er noe med det å ikke skylde på alle andre fordi ens eget konsept er i ferd med å falle fra hverandre. Den viktigste årsaken til at Tungtvann fremdeles er med er at de er en gjeng med musikere med god musikksmak. De vet hva som fenger, og det har de visst nå over flere år. Når du går ut på Raggabalderkveldene er musikken alltid en fryd, helt frem til Steigen eller Jørgen er nødt til å rope et eller annet på dialekt. Slik føles dessverre også Siste Skanse som totalsett er en plate over middels nivå i norsk hiphop, men det er noe med å vurdere dette for hva det faktisk er; det er musikk, og skal det lyde godt i lytterens øre må det være mulig å ønske å spille den flere ganger. Poppa Lars sine beats er fremdeles til tider rutinerte håndverk, men Jørg-1s rim begynner dessverre å bli noe forutsigbare.

comments powered by Disqus

 

Artikler, nyheter


Pink Floyd: 1967-1977

Denne artikkelen er en kort gjennomgang av Pink Floyds mest sentrale verker perioden 1967-1977, deres viktigste periode.

Groovissimo


Firewater - The Man on the Burning Tightrope

(Jetset)

Ensemblet Firewater er eit merkelig og sært bekjentskap.

Flere:

Cato Salsa Experience - The Fruit Is Still Fresh
Kaospilot - Shadows