Genre:
Pop
Spor:
Perfect Cure
Highlights
Lip Gloss
The Water
Hold
Twenty Years Under Water
Virgin
Any Given Sunday
Sold Out
Ghosts
Referanser:
Placebo
Kent
Depeche Mode
Suede
Crash
Se også:
Lorraine EP - Blackroom (2003)
Bergensk popeleganse
Lorraine debuterer med et album som tidvis viser hvordan vi vil at god poprock anno 2003 skal høres ut.
Del på Facebook19.10.2003
At det kommer mye bra musikk fra Norge er vel ikke lenger noen hemmelighet. At det kommer mye bra musikk fra Bergen er ikke noen større hemmelighet. Men Lorraine er ikke ditt typiske Bergensband. Inspirasjonen høres ut til å i stor grad være hentet fra britrock som hadde sin storhetstid på midten av nittitallet, som Placebo og Suede. At vokalist Gundersen har en stemme som også minner sterkt om Placebos Brian Molko hjelper på der. Ellers høres mye Kent og en god del Depeche Mode i Lorraine. Jeg er også fristet til å kalle trioen en slags "Zeromancer light", hvilket ikke er så usannsynlig da begge band er inspirert av Depeche Mode.
Plateselskapet Rec90 har satset tungt på Lorraine. Overraskende, på en måte, da det er et veldig utypisk band for Rec90. På den annen side, etter å ha vært på en konsert med dem, eller etter å ha hørt deres lovende EP fra tidligere i år, er det vanskelig å ikke la seg rive med. Men det er en annen ting å mestre albumformatet. The Perfect Cure er slett ikke noe dårlig forsøk, men klarer ikke helt å holde meg interessert hele veien. Noen låter viser at de kan, særlig de som er hentet fra EPen deres; Twenty Years Under Water og Sold Out. Hold og singelen Highlights er også med på å sette stemningen på The Perfect Cure. En stemning som er gjennomgående melankolsk og konstant. Dessuten skal du lete lenge etter noe så nydelig som sistesporet Ghosts. Så enkelt, så sårt, men så genialt. Letingen etter noe like drømmende kan jeg gjøre kortere ved å vise direkte til Sigur Ròs.
The Perfect Cure er iblant en fornøyelse å høre på, og uten å være en grensesprengende debut, viser den at Lorraine er et band det vil være spennende å følge videre. For å unngå å bare bli nok et band i mengden, må de ta steget videre og i større grad lage sin egen sound. Vi nordboere er umettelige på melankoli, så hvorfor ikke Lorraine? Det oser potensiale her, og med tanke på at dette er et ungt band med en karismatisk og uvanlig bra vokalist, er det bare å håpe på at Lorraine har en lang framtid.
For The Perfect Cure er til tider akkurat slik vi vil at god popmusikk skal høres ut i 2003.
Artikler, nyheter
80-tallets kulturelle polpotisme: Minner fra et innblikk i keiserens nye garderobe
- Det var en vidunderlig tid for eklektiske og komplementære platesamlere som dreit i trender og musikkpolitiske tvangstrøyer, men for bløffmakerne og posørene i post-punken må det ha vært en rigid og tøff tid.
Vinnere: Working Class Hero
Vi har trukket ut to vinnere av festivalpass til Working Class Hero-festivalen i Drammen.
Lytt: The Walkmen - Heaven
Det nye albumet til The Walkmen slippes 4. juni, men kan allerede nå høres i sin helhet på NPR.
Groovissimo
Jack White - Blunderbuss
(XL)
Under eige namn for første gong. På drift, men gjenkjennelig, og i toppslag.
Tidligere:
Sharon Van Etten - Tramp
"Lorraine har lenge blitt sammenlignet med band som Placebo Depeche Mode Suede og Kent. Men først og fremst høres de ut som LORRAINE!" Slik var en av de mange bra utalelsene fra nrk sitt program lydverket. Og en sånn utalelse kan jeg utvilsomt si meg enig i.
Lorraine sitt album the Perfect Cure, var et album som tok meg med storm. Deres drivende sound og gjennomberende melankoli, viser at de er på god vei til og manifeste seg selv på Norges musikk Arena.
Ole Gunner Gundesens vakre stemme inponerer gang på gang gjennom dette albumet. Og Anders Wintsents viser sin fantastiske evne til og skape lette og geniale gitar riff, mens Pål Myran Håland er limet som holder det hele sammen.
Dette vil jeg ha mer av, og kommer helt sikkert til å få det også!
såg dem på folken, og for noen gutter, de er dedikert til musikken og viser dette sterkt på scenen! dette er noe av det beste som kunne skjedd poprock/ indie bevegelsen innen norsk musikk.