cover

Heartattack and Vine

Tom Waits

CD (1980) - Asylum / Warner Bros.

Kjøp fra: CDON | iTunes | Amazon MP3

Genre:
Rock

Stiler:
Alkojazz / Singer/songwriter

Spor:
Heartattack and Vine
In Shades (Instrumental)
Saving all My Love for You
Downtown
Jersey Girl
'Til the Money Runs Out
On the Nickel
Mr. Siegal
Ruby's Arms

Vis flere data

Se også:
Nighthawks at the Diner - Tom Waits (1975)
Closing Time - Tom Waits (1973)
Closing Time - Tom Waits (1973)
The Heart of Saturday Night - Tom Waits (1974)
Small Change - Tom Waits (1976)

(6 / 7) (6 / 7) (6 / 7) (6 / 7) (6 / 7) (6 / 7) (6 / 7)


Vakker avskjed

Farvel til Asylum, og velkommen til en ny del av karrieren.



For første gang siden debuten ventet Tom Waits i to år med å gi ut et nytt album. Heartattack And Vine var også et album som (i etterpåklokskapens navn) fortalte oss noe om hva vi hadde i vente. Dette skulle bli hans 
syvende og siste på Asylum, og Waits hadde allerede inngått partnerskap med Francis Ford Coppola om å lage musikken til One From The Heart når Heartattack And Vine ble innspilt.



Det innledende tittelsporet er så fullt av rytmer og trøkk at Levi's så seg nødt til å rappe den i en reklamefilm på 80-tallet, (noe som ikke gikk spesielt bra etter et søksmål fra Waits). Den er da også så slitesterk at Levi's er unnskyldt for min del. Waits tegner opp språklige bilder som bare han kan, eller hva skal man si til: "Don't you know there ain't no devil, there's just God when he's drunk".



Nydelige Saving All My Love For You er en rolig, pianobasert sak som åpner med nok en fin-fin melding ("It's too early for the circus, it's too late for the bars"), og nå snakker vi om en låt som gjerne kunne vært på Swordfishtrombones, så transformeringen er altså snart fullendt. Saving... går over i steintøffe Downtown, en låt så tøff at tøffe Alex Chilton fra drit-tøffe Big Star måtte spille inn sin egen tøffe versjon av den. Tøffere blir det ikke, i en låt som jeg tror handler om tranvestitter og homser. Et tema som ikke var spesielt stuerent i 1980. 



Den gamle side A på vinylutgaven avsluttes med den strykerbaserte balladen Jersey Girl, en utenomjordisk vakker låt som selveste Springsteen ikke klarte la være å spille på 1981-turneen sin, og som han fortsatt spiller live når anledningen byr seg. Dette er en låt man nok kunne skrevet en bok om. Jersey Girl er dessuten et bestillingsverk fra Kathleen Brennan, som skulle bli hans kone om ikke lenge - og som bodde i New Jersey på denne tiden. Og hvor fornøyd var hun vel ikke da hun hørte følgende: 



Got no time for the corner boys

Down in the street making all that noise

Don't want no whores on 8th Avenue

'Cause tonight I want to be with you.




Og det fra en selverklært fyllikk som levde og åndet for nattelivet og alkoholen! Alt er dessuten sant, utenom det med bestillingsverket.



Om vi holder oss til den gamle vinylen, så åpner side B like kult og rytmebasert som side A. ‘Til The Money Runs Out kunne fort sneket seg inn på et av hans første album på Island. Waits' spesielle rytmebruk og gitarplukking blir bare mer og mer tydelig, men han hopper raskt over til On The Nickel, med klare spor tilbake til første del av karrieren. Waits hvisker seg gjennom det som faktisk VAR et bestillingsverk, nærmere bestemt tittelmelodien til filmen av samme navn.


Premissene er lagt allerede i åpningslinjen på funky Mr. Siegal, med meldingen "I spent all my money in a Mexican whorehouse, across the street from a catholic church". Mr. Siegal er tydeligvis ikke svigermors drøm. Den siste låten Tom Waits spilte inn på Asylum er det verdigste punktum et selskap kan ønske seg; usaklig nydelige, triste og absurd bra framførte Ruby's Arms. Jerry Yester gjør en siste innsats med å orkestrere og arrangere strykerne som ligger herlig i bakgrunnen, Tom spiller piano, Greg Cohen (som blir en viktig brikke etterhvert) spiller bass, mens Roland Bautista bidrar med en nedtonet 12-strenger. Faktisk gjør han det så bra at jeg bare måtte lære meg noter og gitar for å prøve og lære låten, noe som gikk helt fint - etter 6 måneder med daglig øving.

comments powered by Disqus

 

Artikler, nyheter


Pink Floyd: 1967-1977

Denne artikkelen er en kort gjennomgang av Pink Floyds mest sentrale verker perioden 1967-1977, deres viktigste periode.

Groovissimo


Brandy - Full Moon

(Atlantic)

Brandy kikker mye tilbake, littegrann ned på skoa og bittelitt inn i fremtiden.

Flere:

Bryan Ferry - Frantic
Sade - Lovers Live