Sticks and Stones

Underground Railroad

CD (2008) - One Little Indian / Tuba

Kjøp fra: CDON | iTunes | Amazon MP3

Avsporing

Lavmål og avsporing fra den franske 'undergrunnen'.

Av Fredrik Rollum Eckhoff

23.01.2009

Det er en farlig ting å være et selvproklamert undergrunnsband. For å være det bør man representere en form for motkultur til det som er på overflaten, og gjerne noe substansielt og kreativt som representerer noe eget, noe unikt. I så måte kommer franske Underground Railroad særdeles skjevt ut.

Navnet Underground Railround er en betegnelse på en bevegelse som forsøkte å redde slaver ut av Amerika på 1800-tallet, men virker på meg pretensiøst og selvhøytidelig. Musikken: hardtslående og malende med episk sangstruktur og gravalvorlig tematikk, vrengte gitarer, prostataproblemer grunnet trange bukser med tilhørende lenke til lommeboka og så mye innestengt ungdomsopprør i seg at de har glemt at de ikke er ungdommer lenger. Det er derimot den 15 år gamle jenta som sitter på jenterommet og digger med rennende øyenskygge, pistrete svartbleket hår og betent leppepiercing, som føler seg så utafor at hun må til undergrunnen for å finne støtte. Kanskje det er henne de ønsker å frigi fra slaveriet fra overgrunnen og mainstreamen? Perfekt, disse franske herrene må da være de ultimate undergrunnshelter, og på toppen av det hele kjører de tog! Hun blir selvfølgelig skuffet når de endelig redder henne, for dette var ikke undergrunnsherligheten hun hadde blitt forespeilet.

Underground Railroads lydbilde er så utstudert, forutsigbart og kjedelig at jeg faktisk lager litt ufrivillige grimaser og vrir meg litt i noen partier. De har soundet til et ivrig ungdomsklubband hvor eneste interesse er å få aksept blant de kule på skolen, og de maler gjennom de samme partiene igjen og igjen fullstendig uten forståelse for dynamikk og melodi. Her kommer det verste, bandets låter, tekster og melodier er fullstendig tåpelige, tamme, og viser en total mangel på talent ("found pieces of dead bodies then freaks were passing by. Drawing skulls with moonshaped smiles. After a long way home as they were left alone." hæ?).

Etter gjentatte forsøk på å finne noe positivt med dette bandet, klarer jeg det virkelig ikke. Det går så tungt å høre på det at jeg ofte må ta luftepauser for å klare å komme meg igjennom. Plata er selvfølgelig bannlyst i hjemmet av min samboer, så min eneste mulighet er å påføre grusomheten rett i mine stakkars ører. Det hele er så pompøst, standardisert, "trist" og klagete at man blir helt uvel av for store doser av dette bandet. Når de i nest siste sang klarer å lire av seg fraser som "Try this new variety, variety, I've given up integrity, variety" bikker det over til å bli latterlig. Det er rett og slett vanskelig å beskrive hvor dårlig dette her er.

Paris Métro åpnet 19 juli 1900, og har nå 199 km spor og 15 linjer. Det er 368 stasjoner, og 15 000 ansatte. Gutta i Underground Railroad må være noen av disse. Fullstendig intetsigende, helt anonyme, og blender inn i mengden med fullstendig idiotiske band, som heldigvis stort sett aldri får muligheten til å spille inn noe som helst. Dessverre har Underground Railroad forvillet seg inn i et studio, og av en eller annen absurd grunn har de også fått spre djevelskapen til Norge, jeg klarer ikke engang å spekulere meg til grunnen.

Jeg lar Underground Railroad avslutte dette her, de er mye bedre på å drite ut seg selv enn at jeg gjør det for dem: "I'll make this noise crackle both your ears I wanna know the reason why you're here".

Jesus Christ.

Groovissimo

Wauvenfold - 3fold

Liker du lyden av små trekkoppdyr? Her er musikken for deg!

Flere: