Genre:
Rock
Stiler:
Indierock / Poppunk / Garasjerock
Spor:
No Regrets
Broken Man
C'mon C'mon
Tell What You See
Been Swank
Maireed
Not That Social
Crawl Through the Darkness
The Fever
Right of Way
Poison Ivy
Referanser:
The White Stripes
The Soledad Brothers
Helldorado
The Dirtbombs
Svettrock
Mat popanlegget ditt med The Von Bondies Pawn Shoppe Heart, og det vil takke deg med å utbasunere energisk garasjepunk av meget fint kaliber.
Del på Facebook31.03.2004
Det er klart for de fleste hvem kongen og dronningen av garasjerock er i Detroit. The Von Bondies beviste allerede med debuten Lack of Communication at de er mer enn Meg og Jack Whites hoffnarrer. Ja, de ga faktisk ut en av de aller beste garasjerockerne det året, og ble i min bok Detroits nye garasjeprinser og prinsesser. Med Pawn Shoppe Heart befester de den stillingen, og leverer igjen en skive svett og energisk garasjepunk.
Pawn Shoppe Heart har klare referanser til den øvrige garasjescenen i dagens Detroit. Musikken de byr på er omtrent like original som mørkebrune sokker. Men, brune er dog litt mer spennende enn sorte, og gammelrocken de leverer i ny innpakning har noen spennende elementer. Du kan høre at bandet er tydelig inspirert av gamle helter som MC5, The Stooges og oversette The Gun Club, men det skjer også et og annet her. Not That Social er eneste sporet hvor bassist Carrie Smith tar over mikrofonen. Dette gjør hun meget så bra, og Le Tigre blafrer faktisk lett i den venstre hjernehalvdel. Eller var det høyre? Uansett, koringene på The Fever minner ennå mer om riot grrrls'ene. På låta Broken Man høres de forresten ut som Stavanger-bandet Helldorado på speed, og det er faktisk rett så artig. Flere låter minner i grunn litt om Helldorado, bare uten americana-røttene - hør for eksempel på Right of Way. Vokalist Jason Stollsteimer har også ganske lik stemme som Dag S. Vagle, bare mer hes og grumsete. Meget tøft.
Vel, den største forskjellen fra debutplata er lyden. Den er litt annerledes nå enn sist, da det var Jack White som produserte, i og med at det er ex-Talking Head Jerry Harrison som har blitt coach for anledningen. Harrison har blant annet produsert en bunke plater for Live, No Doubt og Crash Test Dummies (!) tidligere, og med hans fingre på spakene har resultatet blitt en lyd som er mye klarere, renere og lettere tilgjengelig enn den røffere, mer bråkete debutskiva. Om grunnen til produsentbytte er at The Von Bondies nå gir ut på Warners Sire i stedet for Sympathy for the Record Industry, eller om det har noe å gjøre med slåsskampen mellom vokalist Jason Stollsheimer og "Kong" White, vet jeg ikke. Uansett, begge platenes lyd er mer enn godkjent. Og til tross for stor forskjell i produksjon, hører du tydelig at dette er The Von Bondies.
The Von Bondies byr altså på ærlig, aggressiv og angstfylt rock av det bedre slaget også i år. Dette er altså en anbefaling. Ikke fordi dette er essensielt, men fordi det rett og slett er bra musikk. Meget bra og engasjerende. Ta forresten gjerne med deg Lack of Communication med det samme du svipper innom din lokale platehandler.
Artikler, nyheter
80-tallets kulturelle polpotisme: Minner fra et innblikk i keiserens nye garderobe
- Det var en vidunderlig tid for eklektiske og komplementære platesamlere som dreit i trender og musikkpolitiske tvangstrøyer, men for bløffmakerne og posørene i post-punken må det ha vært en rigid og tøff tid.
Vinnere: Working Class Hero
Vi har trukket ut to vinnere av festivalpass til Working Class Hero-festivalen i Drammen.
Lytt: The Walkmen - Heaven
Det nye albumet til The Walkmen slippes 4. juni, men kan allerede nå høres i sin helhet på NPR.
Groovissimo
Jack White - Blunderbuss
(XL)
Under eige namn for første gong. På drift, men gjenkjennelig, og i toppslag.
Tidligere:
Sharon Van Etten - Tramp
Fin anmeldelse!
Angående produksjons-jobben: Det er nok ikke slåsskampen mellom White og Stollsheimer som er grunnen, i og med at den fant sted på Detroit Magic Stick lenge etter at arbeidet med Pawn Shoppe Heart var i gang. Stollsheimer bedyrer også ovenfor MTV at han faktisk ikke har hatt noen kontakt med Jack White siden Lack of Communication samarbeidet.
Jack fikk sin straff tidligere denne måneden, og det i form av en klekkelig bot, og møteplikt på et såkalt "anger management" kurs.
Forøvrig synes jeg (tross i de tidligere Live og Crash Test Dummies jobbene) at Harrison har gjort en flott innsats for gruppa. Denne lyden er mer kledelig enn tilfellet var ved forrige utgivelse. Bandet får på en måte større spillerom, og resultatet taler jo for seg selv: dette er en av de bedre rockeskivene så langt i år!