cover

There's Only Now

Eskobar

CD (2001) - V2 / MNW

Kjøp fra: CDON | iTunes | Amazon MP3

Genre:
Rock

Stiler:
Indierock / Indiepop

Spor:
Move On
Why London?
On the Ground
Into Space
Tell Me I'm Wrong
Worship You
Save the Day
Something Is Lost
Skyscraper
Someone New
Snowman

Referanser:
Kent
Heather Nova

Vis flere data

(3 / 7) (3 / 7) (3 / 7) (3 / 7) (3 / 7) (3 / 7) (3 / 7)


Popmisbruk

Eskobar vil til topps på indie-pop tronen, men det meste har vi hørt før i bedre innpakning.

Det er nesten ikke til å tro at et band med så mange gode inspirasjonskilder kan komme opp med en slik kraftløs plate.

For det er ingen tvil om hvilken hage den svenske trioen Eskobar har vært på slang i, de har tydligvis pløyd seg gjennom det beste den britiske indie-popen har hatt å by på de siste årene. Plata flommer over av melodilinjer som er tuftet på en blanding av Suede, Coldplay og Placebo, det blir til og med plass til en liten Depeche Mode-flørt i Tell Me I'm Wrong, der gjennomgangstemaet er farlig likt Enjoy The Silence. På papiret ser sikkert dette veldig bra ut, som en slags best-of plate med alle artistene du liker samlet til ett band, men med Eskobar må det ha skjedd noe merkelig på veien fra idé til utførelse, for There's Only Now fremstår som en tafatt og veldig unødvendig plate.

Det å lage musikk handler jo uansett om å stjele og tyvlåne, men det gjelder å gjøre det med litt stil og i det minste en god porsjon innlevelse, det hadde helt klart vært en fordel om vi faktisk hadde trodd på det som blir sunget her og at låtene hadde gjort et lite inntrykk i den ene eller andre enden av følelseskalaen. Innimellom blir jeg forbauset over at Eskobar i det hele tatt har klart å holde seg oppreist i et platestudio, det høres ut som de er døden nær av kjedsomhet og har mer lyst til å dra hjem og høre på Oasis-platene sine.

Jeg får alltid lyst til å høre på Neil Young etter en konsert med Home Groan, og Ramones havner raskt i platespilleren etter Silver, men i disse tilfellene er det gjenkjennelse på en positiv måte. Med Eskobar blir dette momentet slett ikke hyggelig, bare irriterende, for gode referanser hjelper lite når de brukes av et band uten egenart som gang på gang serverer platte kopier.

På tross av dette fortjener bandet ikke å bli skjøvet ned i den totale avgrunn, for det finnes virkelig små lyspunkter også. Åpningen Move On viser glimt av spilleglede og har et godt driv med bra melodi, men høydepunktet på plata kommer nesten til slutt. Det er lett for meg å slå dårlige vitser om at det måtte en dame til for å få til noe meningsfylt med disse guttene ...men det virker som det er tilfellet. Heather Nova har både vært med å skrive Someone New og bidrar med vokal, en nydelig melankolsk låt fremført hvor vi endelig får høre at også Eskobar kan låte inderlige og troverdige.

Artikler, nyheter


Pink Floyd: 1967-1977

Denne artikkelen er en kort gjennomgang av Pink Floyds mest sentrale verker perioden 1967-1977, deres viktigste periode.

Groovissimo


The Lionheart Brothers - Dizzy Kiss

(Racing Junior)

Med smittende popmelodier, storslagen rockfølelse og fremfor alt fem hjerter som banker intenst for musikken, kommer The Lionheart Brothers svevende.

Flere:

Timbuktu - Alla Vill Till Himmelen Men Ingen Vill Dø
Love - Forever Changes