Genre:
Rock
Stiler:
Lo-fi / Indierock / Americana
Spor:
The Connection's Not So Civilized
Fountains Of Fire
Scrap the New Rails
To Unleash the Horses Now
Tundra (Part Seven)
The Given Geography
Truth Flies Out
Janitorial On Channel Fail
On the Sagtikos
Actuator's Great
Tonight Is Not It
Decorated Equals
Patiently Standing
Upton To Riverhead To Mastic
Call Down the Systems and the Ranks
Referanser:
Archers of Loaf
Guided By Voices
Se også:
All the Falsest Hearts Can Try - Centro-Matic (2000)
Love You Just the Same - Centro-Matic (2003)
Nostalgi nok en gang
Dette er et band jeg kunne solgt sjelen min til. Dessverre var de et tiår for sent ute.
Del på Facebook01.03.2002
Denton, Texas bandet Centro-Matic slapp albumet Distance And Clime i 2001. Hendelsen forløp uten særlig oppstuss i norsk musikkpresse. Jeg kan langt på vei skjønne det,- ikke fordi Centro-Matic er et dårlig band eller fordi Distance And Clime er en dårlig plate, men rett og slett fordi det er en uinteressant utgivelse for det 21. århundre.
Det er ikke mer en noen få dager siden jeg anmeldte Distance And Climes forgjenger, All The Falsest Hearts Can Try (kan også leses på groove.no). Det er fristende å lage en blåkopi av anmeldelsen av Centro-Matics forrige plate og putte den inn i denne anmeldelsen. Og lesere kan strengt tatt like gjerne kikke på forrige anmeldelse som denne for å danne seg et bilde av hvordan Centro-Matic låter (dersom dere ikke allerede vet det). De to utgivelsene er såvidt like at om to dager vil jeg ikke huske hvilke låter som var på hvilken plate.
Ja, ja, over til anmeldelsen av Distance And Clime. Centro-Matic føyer seg pent inn i den amerikanske tradisjonen med ærlig rock anno tidlig 90-tall: gitarbasert rock/pop uten verken produksjons- eller komposisjonsmessige fiksfakserier. Distance And Climes 15 låter spenner mellom det rufsete til det pene, med en hes vokal på toppen. Den eneste utviklingen jeg klarer å finne på Distance And Clime sammenlignet med All The Falsest Hearts Can Try er en noe større instrumentvariasjon, da særlig gjennom en noe mer utstrakt bruk av tangentinstrumenter pluss et lite innslag av messingblås. Muligens er også Distance And Clime noe roligere enn sin forgjenger. Dessuten har Distance And Clime minst en låt som er noe tilnærmet lik å ha et singel potensiale: den nesten dødelig fengende og desperate On the Sagtikos. Hadde den kommet i 1993 ville jeg solgt sjelen min til Centro-Matic. Tonight is Not It er også en sang som utmerker seg på denne.
Og det er her hovedproblemet med Centro-Matic ligger: De henger igjen i en musikalsk tradisjon, eller i et musikalsk uttrykk, som var in for åtte år siden, ut for fem år siden, dødt for to år siden, og sannsynligvis retro om et par år. Jeg konkluderer på samme måte nå som jeg gjorde med All the Falsest Hearts Can Try: Dette er egentlig en over gjennomsnittlig ok plate, men allikevel hadde den vært adskillig bedre for en del år tilbake. Distance And Clime er ærlig, upolert, solid, rett fram, fengende og fin, men uinteressant. Derfor fortjener den ros for å være solid håndverk innen sin retning eller sjanger, også får den litt ris for å være sidrumpa. Det skulle bli en grei firer.
NB: Må jeg velge mellom Distance And Clime og All the Falsest Hearts Can Try, så vinner Distance And Clime med omtrent et (lite) hestehode.
Artikler, nyheter
80-tallets kulturelle polpotisme: Minner fra et innblikk i keiserens nye garderobe
- Det var en vidunderlig tid for eklektiske og komplementære platesamlere som dreit i trender og musikkpolitiske tvangstrøyer, men for bløffmakerne og posørene i post-punken må det ha vært en rigid og tøff tid.
Vinnere: Working Class Hero
Vi har trukket ut to vinnere av festivalpass til Working Class Hero-festivalen i Drammen.
Lytt: The Walkmen - Heaven
Det nye albumet til The Walkmen slippes 4. juni, men kan allerede nå høres i sin helhet på NPR.
Groovissimo
Jack White - Blunderbuss
(XL)
Under eige namn for første gong. På drift, men gjenkjennelig, og i toppslag.
Tidligere:
Sharon Van Etten - Tramp