Genre:
Rock
Stiler:
Singer/songwriter
Spor:
Queen of the Underworld
TKO
Downliner
Wendy
Brooklyn
The Fine Art of Self Destruction
Riding on the Subway
High Lonesome
Solitaire
Almost Grown
Xmas
Brooklyn (band)
Referanser:
Ryan Adams
D Generation
Se også:
Wendy - Jesse Malin (2003)
The Heat - Jesse Malin (2004)
Glitter in the Gutter - Jesse Malin (2007)
On Your Sleeve - Jesse Malin (2008)
Adams' hjelpende hånd
Ryan Adams har hatt mer enn en finger med i spillet når Jesse Malin debuterer som soloartist.
Del på Facebook20.11.2002
Når klistremerket på skiva sier "Produced by: Ryan Adams" kan man få en følelse av at det bedrives spekulativ markedsføring fra selskapets side. Når artisten i tillegg ligger meget tett opptil nevnte produsents uttrykk får man bekreftet at dette kun er gjort for å sørge for at skiva når sitt publikum. Adams bidrar forøvrig med noe gitar og tangenter. Det andre man reagerer på før man rekker å sette på skiva er at selskapet White Jazz står for utgivelsen. De er tidligere kjent for suksesser som Hellacopters og Gluecifer. Er dette det første tegnet på en breiere satsing?
Jesse Malin er en tidligere New York-punker som har hentet fram den akustiske gitaren. På 90-tallet var han vokalist i glampunkbandet D Generation. Nå har han derimot blitt en følsom singer/songwriter. Med seg i studio hadde han en masse erfarne mennesker med bred bakgrunn. I tillegg til Ryan Adams har Johnny Pisano (Marky Ramone And The Intruders), Paul Garisto (Psychedelic Furs og Iggy Pop), Joe McGinty (Steve Wynn), Melissa Auf Der Maur (Hole, Smashing Pumpkins) og Richard Fortus (Psychedelic Furs, Ben Folds Five og nå visstnok i Guns 'n' Roses) besøkt innspillingen.
Nå er ikke Jesse Malin noen ny Ryan Adams. Han er mindre polert og innimellom skinner litt av punkfortiden gjennom. Stemmen er mer raspete og hard, låtene er gode men på ingen måte hypnotiserende fantastiske. Malin trenger absolutt ikke skamme seg, men de fleste sporene føles likevel som fyllmateriale, med altfor få perler i mellom. The Fine Art of Self Destruction har en del låter som er fyldige, og med fullt band. Andre er igjen naknere og litt kalde i soundet, som Riding on the Subway. Flere har et tydelig personlig preg, bl.a. Almost Grown. Brooklyn er også med som ekstraspor med band, uten at det utgjør noen stor forandring.
Det som savnes på The Fine art Of Self Destruction er de låtene, eller refrengene, som får lytteren til å sukke fornøyd. Her blir det mest hyggelige og følelsesladede midt-på-treet låter. Det er hele veien jordnært og ærlig, og det er ingen grunn til å tvile på at Malin har mye på hjertet. I tillegg har han taklet stilbyttet godt. Det lukter fortsatt storby av ham. Asfaltstøv og feite burgere. Hans solodebut er en slags New York-utgave av heartlandrock.
Artikler, nyheter
80-tallets kulturelle polpotisme: Minner fra et innblikk i keiserens nye garderobe
- Det var en vidunderlig tid for eklektiske og komplementære platesamlere som dreit i trender og musikkpolitiske tvangstrøyer, men for bløffmakerne og posørene i post-punken må det ha vært en rigid og tøff tid.
Vinnere: Working Class Hero
Vi har trukket ut to vinnere av festivalpass til Working Class Hero-festivalen i Drammen.
Lytt: The Walkmen - Heaven
Det nye albumet til The Walkmen slippes 4. juni, men kan allerede nå høres i sin helhet på NPR.
Groovissimo
Jack White - Blunderbuss
(XL)
Under eige namn for første gong. På drift, men gjenkjennelig, og i toppslag.
Tidligere:
Sharon Van Etten - Tramp
Dette er et av årets aller beste album! Fantastisk uttrykksfull stemme og et meget bra låtmateriale. Amerikansk god rock av gammel punker!