Last of the Cowboy Vampires

CD (2001) - Provogue / MNW

Genre:
Rock

Stiler:
Bluesrock / Sørstatsrock / Rock'n'Roll

Spor:
The Ledge
Love Like Abilene
House of Blue Light
Pocket Full of Money
Chain Gang
Victim
Bye Bye Donkey
Anadarko
I'm Ready
Santoria

Referanser:
Van Halen
ZZ Top
John Mellencamp
Joe Ely

Vis flere data

Litt cowboy, litt vampyr

Keltner kjører sakte midt i veien, i en altfor stor bil.

Av Bjørn Hammershaug

27.08.2001

Bak et cover som minner om Marilyn Manson og en tittel som kunne tilhørt Rocky Erikson, finner vi den nye utgivelsen til Lance Keltner. Last of the Cowboy Vampires er en forholdsvis konvensjonell rockeplate med et bein i Texas og en neve i sørstatenes bluesrock-tradisjon.

Platen er produsert av erfarne Andy Johns (Rolling Stones, Led Zeppelin og Van Halen), og av andre celebriteter nevnes gitaristene David Grissom (John Mellencamp, Joe Ely) og Eric Johnson (Grammy-vinner, fem ganger beste gitarist i Guitar Player). Keltner selv vokste opp på 70-tallet og hevder å være influert av Robert Johnson, Cream og Jimi Hendrix.

Han skriver stødige viser som veksler mellom streit rock, AOR-heavy av typen Bon Jovi (House of Blue Lights), boogierock og bluesinfluerte låter. Tidløshet trenger ikke alltid være en hedersbenevnelse, og jeg har litt vanskelig for å høre på dette uten å kjede meg, særlig på de mest rocka sporene som tenderer til å dra seg over mot et lettere svett heavypreg. Det siste sporet, Santoria, er platens beste, en instrumental go'nattavise slik Roy Orbison kunne fortalt den. Det svinger også litt av Love Like Abilene, som dessverre har litt dårlig ZZ Top-ånde fra den sammenhengende nedturen etter Deguello.

Last of the Cowboy Vampires er ingen dårlig plate. Men den er omtrent like spennende som Grandiosa til middag en grå mandagskveld.