cover

Noah's Ark

CocoRosie

CD (2005) - Touch and Go / Tuba

Kjøp fra: CDON | iTunes | Amazon MP3

Genre:
Rock

Stiler:
Frifolk / Indiepop / Drømmepop / Sakral / Dunkelpop

Spor:
K-Hole
Beautiful Boyz
South 2nd
Bear Hides and Buffalo
Tekno Love Song
The Sea Is Calm
Noah's Ark
Milk
Armageddon
Brazilian Sun
Bisounours
Honey or Tar

Referanser:
Joanna Newsom
Devendra Banhart
Antony and the Johnsons
Vetiver
Cat Power
Scout Niblett

Vis flere data

Se også:
La Maison de Mon Rêve - CocoRosie (2004)

(6 / 7) (6 / 7) (6 / 7) (6 / 7) (6 / 7) (6 / 7) (6 / 7)


Håndarbeid

Sammen med blant andre Antony og Devendra har søstrene Casady igjen lappet sammen et flyvende teppe av en plate.

Da sa Gud til Noah: "Gå ut av arken, du og din kone og dine sønner og dine sønnekoner med deg! Ta med alle dyrene som er hos deg, alt som lever, både fugl og fe og alt kryp som det kryr av på jorden! Det skal myldre av dem på jorden, og de skal være fruktbare og formere seg."

Duoen CocoRosie - søstrene Casady, har tatt beretningen fra 1. Mosebok på alvor, og samlet både firbente og tobente på sin ark. Brekende sauer, mjauende katter og rautende kuer mingler med godtfolk som Dianne Cluck, Antony og Devendra Banhart. Resultatet av denne brogete ansamligen er en nydelig og vakker plate som sjonglerer ganske fritt med omgivelsene.

Et av de mest umiddelbare øyeblikkene er Beautiful Boyz, som må være løselig basert på historien om den omstridte forfatteren Jean Genet: "Born illegitimately to a whore most likely, he became an orphan...", "...ten years old was his first glory, got caught stealing from a nun, now his love story had begun...". Som vi vet levde Genet et flakkende og promiskuøst liv som forarget mange i sin samtid, og det knitrer nedover ryggraden når Antony (hvem andre?) kommer inn og ødsler av sin fyldige stemme på refrenget: "All those beautiful boyz, pimps and queens and criminal queers..." som kan få den mest homofobe til å ralje høylydt med i samsang.

Hans Magnus Enzensberger skriver i etterordet av Genets mesterlige Tyvens Dagbok (1949/1966):
"Det forargerlige hos Genet kommer imidlertid fra et dypere sjikt, og her er det gamle, bibelske ordet på sin plass: ve den fra hvem forargelsen kommer. Det forargerlige hos Genet er et begrep fra den religiøse sfære. I virkeligheten er Genet vesentlig en religiøs forfatter. Med rette har Sartre sammenlignet ham med den hellige Teresia. Allerede vokabularet viser at denne forfatteren er besatt av kristendom. Begreper som "alter", "Golgata", "fallen", "mirakel", "sakrament", og forestillinger som engler, palmegrener, madonna er helt og holdent sentrale for ham. Nettopp de mest sjokkerende kombinasjoner av hellighet og seksualitet, grusomhet og nåde er så langt oppstått i Genets hjerne som man jo finner dem i hele den europeiske mystikks klassiske tekster."

Amerikanske CocoRosie, som laget sin første plate i et badekar i Paris, deler noe av denne tradisjonen som kombinerer hellighet og seksualitet, om enn av langt mer overfladisk art: Fra armageddon til den enkle nattabønnen på tittelkuttet ("Thank you God for this fine day, bless all the children of the world..." etc.). De søker å virke provoserende i stilen (viser for eksempel til omslaget), men selve musikken de lager er av det såre og skjøre slaget. CocoRosie kan kategoriseres som "kniplingsfolk", som om de sitter utkledd og oppsminket med påmalte barter og indianedrakter i hver sin gyngestol og former melodier med sitt håndarbeid som skal lokke til seg menn og kvinner som går forbi. De to damene har en egen evne til å kreere bisarre bilder som enten tiltrekker eller frastøter, men som det er vanskelig å forholde seg likeglad til.

Snåle lyder romsterer igjen rundt deres sedate melodiføringer, men Noah's Ark er ganske nedstrippet for overlødige effekter. I hovedsak bæres platen frem av ertende, lokkende og barnslig sang, og i likhet med foregående utgivelse La Maison de Mon Rêve (2004) har de to skapt en plate som virker både utfyllende, variert og leken med simple virkemidler. Årets utgave vil nok overraske i mindre grad, men den er mer gjennomarbeidet og stilsikker, og ikke minst fylt av bedre låter. The Casadys kan veve mønster av trip hop, gammel blues/folk og fransk rap, synge en allsang for undergangen og leke leketøy-tøys på en ganske så kjælen måte. Låter som Brazilian Sun (med sitt indianske kvad og jungelfarvede bekledning), forstyrrende South 2nd (med linjer som "somebody's baby boy ain't coming home tonight..." understreket av et dunkelt trekkspill, en telefon ingen besvarer og creepy klokkespill som skaper en småguffen stemning) og Dianne Clucks vakre vokalhjelp på tittelkuttet utgjør noe av denne platens solide fundament.

For mange kan nok dette bli hakket for kvasi... (fyll inn selv), naivt eller banalt. Kanskje kan CocoRosie virke påtatte og konstruert kalkulerende "weirde" i sitt uttrykk. Jeg har i hvert fall blitt lokket inn i deres verden til fullt monn denne gang. Kan du svelge tanken om at Billie Holiday synger duett med Mama Cass på et høyloft i Paris omgitt av ville dyr, fugler og engler så er også du på god vei til å få plass på Noah's Ark 2005.

comments powered by Disqus

 

Artikler, nyheter


Pink Floyd: 1967-1977

Denne artikkelen er en kort gjennomgang av Pink Floyds mest sentrale verker perioden 1967-1977, deres viktigste periode.

Groovissimo


Beirut - Gulag Orkestar

(Ba Da Bing!)

19 år unge Zach Condon leder an marsjerende sigøynere i en hitparade av utbasunerende skrangleorkestre i majestetiske fanfarer.

Flere:

Okkervil River - Don't Fall In Love With Everyone You See
Arve Henriksen - Chiaroscuro