cover

Rett fra hjertet

Karpe Diem

CD (2006) - Bonnier Amigo / Bonnier Amigo

Kjøp fra: CDON | iTunes | Amazon MP3

Genre:
Hip-Hop

Stiler:
Morsmålsræpp

Spor:
Rett Fra Hjertet
Piano
Galskap
Identitet Som Dreper
Fem Om Morningen
Hat & Love
Eksamen
Hørt det Før
Kampen Mot Klokka
Rigveda 10.90
Show
Déjà Vu

Referanser:
Paperboys
Gatas Parlament
Klovner i Kamp
Apollo

Vis flere data

(4 / 7) (4 / 7) (4 / 7) (4 / 7) (4 / 7) (4 / 7) (4 / 7)


Moro for unga!

Litt mer enn greit er dommen over Karpes debutskive.

Karpe Diem har etter EPen Glasskår (2004) sett ut som den gruppa i norsk hip-hop med klart størst popstjerne-potensiale, mye grunnet at de har klart det kunststykket å dra crowds som består av over femti prosent jenter på konserter. Det er sjelden vare i hip-hop sammeheng at uttalelser av typen "de er såååå søøøøøte" er en gjenganger foran scenen, og kombinert med en forholdsvis særegen og kommersiell stil og en gullplate i baklomma så mange for seg at Rett Fra Hjertet virkelig kunne bli gjennombruddet for den Oslo-baserte gruppa.

Tematikken som prega Glassskår er videreført siden sist og tekstene er i stor grad personlige med vekt på identitetsproblematikk, u-landsproblematikk og flerkulturalitet. For så vidt et godt utgangspunkt i seg selv, men dessverre når gruppa ikke helt opp. Det virker rett og slett som en langspiller er litt i lengste laget for talentene, og det blir litt for langt mellom hver gang de overbeviser skikkelig.

Skiva åpner sterkt med organiske, Rumblin'-produserte Rett Fra Hjertet hvor gutta spytter breiale (til seg selv å være) battle-vers over en beat som kler dem tilnærmet perfekt.
Sommerhit-potensielle Piano er et godt singelvalg og er et publikumsfrieri av de sjeldne i norsk hip-hop. Neeko har gitt fra seg en vanvittig cheezy produksjon som fungerer til sitt formål, og refrenget er sterkt nok til å tåle en del radiospilling. Feelgood er ord som kler Karpe Diem godt generelt og låta spesielt.

Galskap er også blant skivas sterkeste spor hvor u-landsproblematikk og samfunnsproblemer tas opp over latHans og Illeig produksjon av godt slag. Låta lider litt under et overraskende svakt refreng og selv om Chico legger sitt tighteste vers på skiva kunne nok låta med fordel blitt et par hakk sterkere med litt mer målretta jobbing med refreng.

Etter de tre første låene synker kvaliteten noe, og dermed også interessen. Identitet Som Dreper er et ambisiøst forsøk på en låt som beskriver flerkulturell identitet. Magdi legger et vers på norsk og et på arabisk i tillegg til at Fadlabi leser et dikt i outroen. Dessverre blir produksjonen litt statisk og låta i overkant lang med sine fem minutter.

Kampen Mot Klokka (produsert av Definite) er en storytellinglåt hvor Magdi har gjort en ung svart jente (kremt, Hawai, Oslo, kremt) om til en metafor for det abstrakte begrepet 'tid'.Tekstmessig er det hele litt på VKI-novelle nivå, og fenger heller helt aldri, selv om ideen nok var bra på papiret, og sikkert fortjener en femmer på handelsgym. Men så var'e detta med musikk og papir da (jmf. Morfar-anmeldelsen). Eksamen er bygd opp rundt et Jokke-aktig riff og er funky nok til å være litt funky, men ikke funky nok til å ta helt av. De kunne med fordel ha spissa produksjonen litt i kantene og gjort det enda hardere da samplet i seg selv er et godt utgangspunkt. Dessuten er refrenget rett og slett ganske så rotete og schizofrent med sine lag på lag på lag med vokal og sang at det hele framstår noe masete.

Rumblin'-produserte Fem om Morningen blir ikke helt den party-låta det virker som om sporet var påtenkt å bli. Beaten er skremmende lik en låt jeg har hørt altfor mye av fra før, hvor jeg innbiller meg at Fat Joe legger et vers, og det beste med låta er strengt tatt hvordan ordet "horgans" uttales på reffet. Timbuk-aktige Hørt det Før er fjorten på dusinet hip-hop og alle norske hip-hop skiver har snart en låt som likner på en timbuk-låt. Samsaya gjør refrenget greit nok, og gutta flyter helt greit over den up-tempo latHans og Illeig produksjonen, men tematikken, teksten og produksjonen blir til sammen altfor tannløs til å høres særlig mange ganger (og hva er den bikkje-greia?).

Riktignok drar Hat & Love (med Son of Light) nivået på den midterste delen av skiva en del opp og Kakeproduksjonen er blant skivas tighteste. Son of Light kommer av et par hakk bedre enn Magdi, men låta er god den og absoultt verdt å sete opp på playlisten.

Skiva tar seg opp igjen mot slutten, og de siste sporene står mer i stil med de første enn det midterste partiet av skiva. En Som Heter Marius-prodda Rigveda 10.90 tar opp nord/sør problematikken gjennom Chicos møte med sitt hjemland India. Den klaustrofobiske produksjonen og Chicos svært personlige vers utgjør en god låt som står igjen som den tyngste og minst lettfattelige på skiva. Overgangen til den typiske Karpe Diem-låta Show er stor hvor Mattjazz' up-tempo produksjon og guttas delvis funny og selvironiske tekst ("ekke svær men jeg pumper litt vaffeljern...") fungerer bra. Låta er kanskje i overkant tannløs, men de lojale Karpe Diem-fansene ender nok allikevel (eller muligens akkurat derfor) med å putte låta på repeat.

Sistesporet Déjà Vu har kanskje skivas sterkeste hook som sitter umiddelbart, og guttas agenda oppsummeres greit i versene. De spytter dagligdags-knowledge over en fin-fin produksjon av Rumblin', og låta er en litt mer enn grei avslutning (på tross av Chicos noe corny 8 første linjer) på et litt mer enn greit album.

Ganske bare "litt mer enn greit" fordi jeg syns gutta safer litt vel mye og sjelden utfordrer særlig. Materialet er stort sett rundt og snilt, og er (hvis man ser bort fra Galskap og Rimveda 10.90) rett og slett litt tannløst. Dessuten syns jeg gutta er mest underholdende og kommer av klart best når de spytter battle-rim eller halvveis funny-shit, hvilket dessverre ikke skjer altfor ofte på albumdebuten. Til tider kan det bli litt overdose av hverdagsfilosofi og selvsagtheter: "Alle vil ha gull og glitter, bling og diamantgiftering / men alt de sitter igjen med er frykten for å miste ting."

Man har liksom hørt det før av en moraliserende kompis man ikke er så hypp på å dra på nach med mer. Den midterste delen er slik jeg ser det ikke sterk nok til å bære et album og litt av intensiteten som har preget Karpe før blir litt borte.

På den andre sida er skivas bra spor blant de kuleste i norsk hip-hop for tida, og for å være en norsk debutskive er den bemerkelsesverdig stilsikker. Det er tydelig at gutta vet hva de vil si og hvor de vil hen og de skal ha skryt for å ha begrenset seg til tolv spor uten skits og fjas og helvete. Personlig liker jeg Karpe Diem bedre live hvor deres særegne personlighet kommer bedre til sin rett enn på plate. Riktignok er ikke Rett Fra Hjertet så bra undertegnede så grunn til å håpe på, men jeg anbefaler likevel å ta turen til nærmeste festival for å se en av Norges beste live-acts eie en scene en times tid. Det er moro for unga det!

comments powered by Disqus

 



Realgirl
2006-11-22Modige gutter!

Hei
for det første er det helt utrolig at dere tør å si meningen deres gjennom sangene deres. Dere sier det som det er, noe som kanskje får folk til å tenke litt nøyere etter - Det er kjempe bra ;D
Keep up the good work!

Siste anmeldelser

Artikler, nyheter


Pink Floyd: 1967-1977

Denne artikkelen er en kort gjennomgang av Pink Floyds mest sentrale verker perioden 1967-1977, deres viktigste periode.

Groovissimo