cover

Huuro Kolkko

Alamaailman Vasarat

CD (2009) - Laskeuma / Nordic Notes

Kjøp fra: CDON | iTunes | Amazon MP3

Genre:
Rock

Stiler:
Klezmer / World / Avantgarde

Spor:
Mielisaurus
Liskopallo
Meressä ei asuta
Natiivit
Luonto tuli lähelle
Tujuhuju
Luola
Omalla ajalla
Lautturin

Referanser:
Tom Waits
Mr. Bungle
Sleepytime Gorilla Museum
Rational Diet

Vis flere data

(6 / 7) (6 / 7) (6 / 7) (6 / 7) (6 / 7) (6 / 7) (6 / 7)


(Vid)underverdenens hammere

Den finske underverdenen inviterer nok engang til epileptisk dans, polonese og moshpit.

Roskildefestivalen presenterte våre finske venner på følgende måte: "How would it sound if Frank Zappa and Mike Patton booked a plane to Serbia and recorded an album? One suggestion could be Alamaailman Vasarat" (Underverdenens hammere).

Selv går sekstetten - med røtter i det fiktive kontinentet Vasaraasia (Hammer-Asia) - for den enklere varianten: "Kebab-kosher-jazz-film-traffic-punk-music with a touch of Scandinavia". Nettopp. På papiret kan det kanskje høres som et usedelig virvar. For hvordan beskriver man lyden av et svettglinsende finsk skrangleorkester i utrettelig pumpende aktivitet på fuzzcelloer, rumleorgel og ymse blåseinstrumenter som hentet fra et bulgarsk bryllupsorkester med for mye druebrennevin i blodomløpet? Finlands glade mørkemenn bevarer tilsynelatende alltid (den skandinaviske?) friskheten, eller skal man si råheten, urkraften, - i sitt uttrykk, uavhengig om det dundres løs med de tyngste slegger eller kjælespilles med de fineste filthammere.

Dette ensemblet som kameleonaktig skifter formspråk fra filmatisk kammerjazz, akustisk gla'thrash (med forgreninger til folkemusikk) – og, via finsk præriecountry og krass klezmer, til slutt - like naturlig og vakkert som når solen en disig sommerkveld dypper skiven ned i én av de tusen sjøer i denne blåhvite republikk - inntar rollen på mest elegante manér som spastisk husorkester for et omstreifende sirkus med østeuropeiske aner. Vaudeville Vasarat har som alltid mye på plakaten, og vi venter i spenning og ærefrykt på forestillingen når sirkusdirigent Jarno Sarkula galant løfter flossen og ønsker leg og lærd hjertelig velkommen: Yksi, kaksi, kolme – la showet begynne!

Med både sterke og svake reminisenser av sin gamle høytydelighet - undertegnede har da først og fremst det briljante albumet Mahaan (2007) friskt i minnet - buldrer og braker det løs med Mielisaurus: En rytmeorientert, cellorockende plugg av en seig melodi hvor også instrumentet Tubax (en festlig kontrabassaksofon med toner så dype og mørke at man skulle tro underverdenens fyrste var hyret inn for anledningen) utgjør en vesentlig og insisterende del av det kraftige og tettvokste lybildet. Men når thereminen trer blygt frem i manesjen med sine spøkelsesaktige ul, dempes både lysene og orkesterets kraft; og et florlett slør av mystikk og dunkelhet senkes over scenen. Igjen viser bandet at de rasjonaliserer og utøver en suveren selvbeherskelse over raseri og rastløshet, og skaper den nødvendige dynamikk som behøves for å holde lytteren i ørene, så å si.

Inspirasjon er blant annet hentet fra det fjerne Østen (og da lenger øst enn Finland), og man får også litt kabaret, en prærieballade, klassiske pianostykker og det bedrives slalomkjøring mellom biljaktfilmens spenningsmusikk og 70-tallets funk/soul-blåsere i artig hybrid med både tilbakelent og oppjaget klezmermusikk. Og en sprut heavy metal? Joda, det også. Om så bare ertende antydet med et skurrende tritonus, en klarinett i full galopp over de doble basstrommer, en turbulent trombone eller noen småkjente sitater nærmest skrevet med usynlig blekk. Blandingsforholdene er også her godt tilrettelagt. Maskuliniteten dyrkes og blåses freidig og ironisk opp til den (u)frivillige komikk, kanskje vil den kalle på den olympiske latter?

Men - det som fryder den ene, lar den andre kald.
Fellesnevneren er nytt innpakningspapir. Og innbydende emballasje har ofte en lokkende effekt på utålmodige sjeler. For Vasarat har også ristet pakken så kraftig at innholdet har blitt godt sammenblandet. De gjemmer seg i tilsynelatende tilfeldigheter, men med presise baktanker; et godt planlagt ærend. Huuro Kolkkos tilblivelse er naturligvis ikke skjedd på lykke og fromme; Alamaailman Vasarats umiskjennelige fettete fingeravtrykk kan sees over hele avantgarde-presangen. Og gevinsten tilfaller oss, de glade og fornøyde lyttere.

Denne utgivelsen føles umiddelbart som en noe mer moden utgave av bandet. Den barske og glefsende villskapen fra de tidligere eskapader er riktig nok stort sett intakt, men villdyret man har prøvd å temme står nå i bånd. Huuro Kollko er kan hende litt ryddigere, mer oversiktlig enn de forhenværende utgivelser – det er stier i villniset kunne man kanskje si. Og selv om musikerne fremviser en mer raffinert og mykere side enn før, distanserer de seg ikke fra de tidligere musikalske vitnemål. Det er simpelthen kontinuiteten i bandets utvikling som ivaretas. For de er aldri helt passive, å nei, men aller best er de når de virkelig er på offensiven, klare til kamp: Da er nemlig Alamaailman Vasarat manifestasjonen av selve angrepet som platonisk idé.

Huuro Kolkko er et konseptalbum, basert på den finske vitenskapsmannen/eventyreren ved navn, ja nettopp, Huuro Kollko. En av disse tussete forskerne som aldri nådde de berømtes rekker, men som nå, nærmest og noe ironisk kanskje, mottar sin lønn i himmelen fra "underverdenens hammere". Musikken som herved foreligger, er etter sigende direkte inspirert av Kolkkos mange ekspedisjoner og oppdagelser, hans samling av planter og insekter, bunker med snurrige notater omkring tapte kontinenter, nedtegnelser av sjømonstre og andre diffuse, eller diskutable artsbestemmelser. Slikt fordrer selvfølgelig en smule galskap og tørr vitenskapelig saklighet, altså for den som skal utforske utforskeren. Om Vasarat ikke direkte kanoniserer den godeste Kolkko som skytshelgen for de brave eventyrere og vagabonder, er det i alle fall en kjærlighetserklæring skrevet i et mylder av tonearter og genre som herved beæres den tapte helt.

Titlene er lokalbetonet og helfinske som en nasjonalsang, men selve innholdet (ja, det er en instrumentalplate) er de merkeligste vitnesbyrd om musikalsk mangfold; en blanding av råbarket patriotisme og kontinental eleganse, - finsk brunbjørnvodka og foredlede cognacdråper. Det skal sies at formsikkerheten vakler av og til, det finnes noen gulvisne aks og strå hist og her. De gode partiene og idéene tar pauser. Velfortjente sådan. Dramaturgien bevares selvfølgelig best denne måten, og ønsker man å fullføre med stil, bør noen pust i bakken tas underveis. For de ni spor som helhet blir aldri ujevn på denne musikalske heisaturen fra de varmeste saunaer og til de kaldeste finske vintre.

Henger du med så langt, kjære leser, er du kanskje en eklektisk eller lettere tilbakestående connaisseur av snodig finsk saunarock. Eller bare en nysgjerrig, tilfeldig forbipasserende. For hvem vil komme til å like dette? Aner ikke. Fans av Mr. Bungle? Unexpect? Tom Waits? Astor Piazolla? Chopin? Masada? Eftus Spectun? Ja, hvorfor ikke? Faktum er at Alamaailman Vasarat låter som svært mye, men evner å beholde en egenartet identitet oppi det hele.

Ofte betegner det de virkelig store.

comments powered by Disqus

 



Siste anmeldelser

Artikler, nyheter


Ekstranummer #63: Nostalgi i slengbuksas tidsalder: Den norske retrobølgen på 70-tallet, del 7

Krigstegneserier ble lest av gammel og ung og holdt minnet om andre verdenskrig friskt. Superheltene fristet derimot magrere kår i Norge. Ble de for futuristiske og teknologioptimistiske for tidas tilbakeskuende klima?

Podium

Hovedsiden / Siste:

MUSIKERE SØKES TIL POP-ROCK ...
29.08.14 - 10:51

Øvingslokalet ønskes i Oslo....
26.06.14 - 23:50

Øvingslokalet ønskes i Oslo....
26.06.14 - 23:25

> Registrer deg som forumbruker her.

Feedback


Jeg Vil Hjem Til Menneskene - Susanna Wallumrød
Konservativ?
(05.04.11)

Memories Of A Lifetime - Ole G. Nilssen
En fantastisk CD. Blir aldri lei av denne musikken!
(03.04.11)

The Agent That Shapes The Desert - Virus
Heilt ueinig
(29.03.11)

Groovissimo


Ought - More Than Any Other Day

(Constellation)

I avdelinga postpunk med noko attåt serverer Ought eit særs overtydande tilskot.

Tidligere: