cover

S/T

Electric President

CD (2006) - Morr Music / Tuba

Kjøp fra: CDON | iTunes | Amazon MP3

Genre:
Pop / Elektronisk

Stiler:
Elektropop / Folktronica / Laptop / Indiepop / Emo

Spor:
Good Morning Hypocrite
Insomnia
Ten Thousand Lines
Grand Machine No. 12
Hum
Snow on Dead Neighborhoods
Some Crap About the Future
Metal Fingers
We Were Never Built to Last
Farewell

Referanser:
The Postal Service
Styrofoam
Lali Puna
The Notwist
Ms. John Soda
cLOUDDEAD

Vis flere data

(4 / 7) (4 / 7) (4 / 7) (4 / 7) (4 / 7) (4 / 7) (4 / 7)


Less is Morr

Elektrisk statsoverhode som vet hvor sikringsskapet står. Kvaliteten er dermed høy men spenningen er desto lavere.

Direkte fra gutterom nær deg har det i den senere tid utmerket seg en rekke unge menn som har kommet med musikalske utleveringer av ofte følelsesladd art, alle konsekvent med laptopen i den ene hånden og hjertet i den andre.

En av disse er nå Ben Cooper, 23 år ung, som alene utgjør størstedelen av Electric President, og presenterer seg i så måte som like habil med både gitar og trommesett som ProTools og hurtigtaster. Med seg på Electric President-prosjektet har han 21-åringen Alex Kane, også han habil med digitale så vel som analoge klanger, i alle fall tilstrekkelig nok til at de begge gjør deres debut S/t (self titled uten faktisk å være self titled, altså) til en temmelig fornøyelig affære av møysommelig konstruert electro-pop som passer som hånd i skreddersydd hanske til Berlin-baserte Morr Music.

Men innledningsvis virker formelen en tanke for velkjent og elementene for trivielle; varsomme akustiske akkorder og sprakende trommeloops danner sammen med Coopers hviskende og valpete vokal en uskyldig og barnlig stemning man nok har hørt før fra både The Postal Service og Ms John Soda. Etter hvert som flere analoge instrumenter gjør sitt inntog forløses vi litt fra dette inntrykket (via The OC-profilerte Insomnia), men ikke før tredjesporet Ten Thousand Lines klarer elementene å skape den euforiske og sommerlige stemningen det siktes til. Her, hvor vi presenteres en støyende synthdrone i lekent samspill med refrengets nynnende vokalharmonier, gis sporet en oppløftende drivkraft som hever underholdningsverdien høyt nok til at man tramper til takten samtidig som man svaier til melodien.

Det samme oppnås med spor seks, Snow on Dead Neighborhoods, hvor en medrivende rytmeseksjon som lånt fra Mice Parades restlager leder an, uten at fullt så mange instrumenter introduseres og fullt så mye kaoskontroll blir nødvendig. Det er uansett i disse øyeblikkene Electric President blir mest engasjerende, når forsiktige synthcrescende og knitrende perkusjon får selskap med håndfaste instrumenter til et resultat uten trygge forankringer i verken elektronisk eller konvensjonell pop.

Men ofte ellers faller Electric President i begge disse fallgruvene; Ben Coopers tilbakeholdne og uskyldige vokal blir etter hvert mer nasal og prøvende enn nødvendig i hans etterligning av både Death Cab/Postal Service-vokalist Ben Gibbard og Smashing Pumpkins-helten Billy Corgan, samtidig som tøylene på det instrumentale plan holdes akkurat litt for mye tilbake og akkurat litt for mye på det tørre. Også Cooper selv illustrerer akkurat dette, som på åpningsstrofene av nevnte Ten Thousand Lines, igjen helt uten å bevege seg utenfor soveromsdøra:

We paint the future from this bedroom.
With lots of progress; cold and heartless.
And nothing lives, just twitches and moves.
It's all synthetic, but it's all we've got.

Man ser da for seg dannelsen av disse låtene, med Cooper trygt posisjonert midt under dyna, der inne i hans avsidesliggende hule bare opplyst av laptopskjermen, med halsen på en akustisk gitar stikkende ut på den ene siden og en sammensurret kabelbunt på den andre. Med jevne mellomrom kommer også armen hans ut for å plukke opp melk og småkaker mor har satt frem. Et forslag for både hans og Electric Presidents del; kanskje på tide å flytte hjemmefra?

Artikler, nyheter


Pink Floyd: 1967-1977

Denne artikkelen er en kort gjennomgang av Pink Floyds mest sentrale verker perioden 1967-1977, deres viktigste periode.

Groovissimo


Yo La Tengo - I Am Not Afraid of You and I Will Beat Your Ass

(Matador)

Dei er i alle fall ikkje redde for å utfordre deg, og ja, dei 'will beat your ass', skråsikkert.

Flere:

TV on the Radio - Dear Science
Firewater - The Man on the Burning Tightrope