Genre:
Rock
Spor:
Emp. Man's Blues
A Tribute To
Being Held
Snoother
Tales (Live From the Crypt)
Moonbeams
Referanser:
Papa M
Slint
Tortoise
Angelo Badalamenti
Eraserheads
The For Carnation fremfører toner som gjør himmelen dypere.
Del på Facebook04.05.2001
The For Carnation har bakgrunn i sagnomsuste Slint. Varierte strukturer og et dynamisk uttrykk gjorde Louisville-gjengen til foregangsband innen det vi senere omtalte som post-rock.
Senter i The For Carnation er ex-Slint Brian McMahan (Palace, Squirrel Bait), og har inkludert medlemmer fra stort sett hele Chicago-eliten: David Pajo (Slint, Papa M, Tortoise), Douglas McCombs (11th Dream Day, Tortoise, Pullman, Brokeback), Britt Walford (Slint) og John Herndon (Poster Children, Tortoise, Isotope 217). På denne platen har McMahan med seg blant andre vokalistene Rachel Haden (that dog) og Kim Deal (Breeders, Pixies), Christian Frederickson (Rachel's), trommisene John McEntire (Tortoise, The Sea and Cake, Gastr del Sol) og Steve Goodfriend (Radar Bros.). The For Carnation er sannelig et bredt og godt fellesskap.
De har tidligere hevdet seg som store stemningsskapere (særlig Marshmallows, 1997), men den var bare som en aperitiff å regne i forhold til dette festmåltidet. På disse seks forholdsvis lange komposisjoner har de valgt å tone helt ned alle anløp til aggressive elementer, og instrumentbruken er finslipt ned til det minimale. Sentrum dannes rundt den alltid halvt hviskende/snakkende alvorlige stemmen til McMahan (med unntak av instrumentalen Being Held), med hovedsakelig dunkel tromme/bass som drivkraft. Innslag av space-lyder gir en spøkelsesaktig drømmeeffekt, og det skapes både vakre og skumle stemninger hinsides denne verden. De soniske støyeksplosjonene vi forventer holdes alltid på vent, og store rom i arrangeringen skaper en illusjon av at det vi ikke hører er vel så viktig som det vi hører.
Dette er en plate det er vanskelig å leve uten - og for å si det fritt sitert etter Arne Garborg: "Å høre på The For Carnation er som å vera på høgfjellet. Det er fest i kvar melodi og fest yver alt; det er den plata av alle i vår tid som hev mest sol, men og dei djupaste næter".
Siste anmeldelser
Artikler, nyheter
Daniel Norgren, Driv 26. januar 2012
Med blues i blodet og soul i stemmen varmet Daniel Norgren vinterkalde Tromsø. En strålende konsertkveld som også innbefattet comeback med Tommy Tokyo - nå som soloartist.
Bob Mould til Øya
Sugar-klassikeren og 20-års jubilanten Copper Blue fremføres i sin helhet.
Vidar Vang til Bukta
Med ferske Sidewalk Silhouettes i kofferten er Vidar Vang klar sommerens Buktafestival.
Groovissimo
The Modern Lovers - Modern Lovers
(Beserkley / Sanctuary)
Tidlegare i år runda Jonathan Richman 60 år. I sin ungdom effektuerte han nokre rock'n roll grep som framleis er like verknadsfulle.
Tidligere: