Secrets to Superflipping

Yikes

CD (2006) - Upset the Rhythm / Southern / Tuba

Kjøp fra: CDON | iTunes | Amazon MP3

Herlig energiutblåsning med uregjerlig temparement

Dette er herlig, uregjerlig og opprørsk, preget av et feberhett rockedriv.

Av Jan Olav Glette

17.11.2006

Takk og lov! Det finnes enda noe å hente i fra den soniske støyrocken.

Secrets to Superflipping er et herlig, uanstendig sanseangrep med gitarer som låter som ulende og ylende sirener. Det handler om sakte drapsriff med motorisk hamrende tromming. Under støylaget finner man hypnotiserende drivende melodier og rispende distortion. Vokalen er fylt av ekko og belagt med fuzz og delay som gjør at den spretter i høyttalerne som en pingpongball. Bak utflippa gitarvegger, tordnende, pulserende utfrika gitarer fanger vi inn bluesinfluert garasjerock med stor kraft og potens.

Ved første møte kan dette sanseløst skrålende bandet kanskje høres ut som formålsløs støy, men når man trenger ned i materien oppdager man en finesse i alt gitarmanglet og den distinkte vrælingen som jeg vagt minnes fra Pussy Galores glansdager.

The Jesus Lizards' Duane Denison har nok vært en inspirator for den anstrengte, buldrende gitarlyden og det mørke, huggende, rytmiske drivet som også kan sammenlignes med The Fall. Musikken er ellers preget av et usensurert, nærmest dadaistisk dement kaotisk feberhett rockedriv. Den tidlige amerikanske no wave-scenen har nok også hatt sitt å si for det spontane og aggressive musikalske lydbildet.

Mennene bakom denne herlige utskeielsen er John Dwyer fra Cachwhips, OCS, Pink and Brown og Ziegenbock Kopf på vokal og gitar, Eric Park fra Curse of the Birthmark på gitar og Mike Donovon fra Ropers, NAM, Big Techno Werewolves og Sounds of the Barbary Coast på trommer. Coachwhips er et annet flippa band jeg kan anbefale på det sterkeste. De andre aner jeg ingenting om. Noen lesere som kan gi oss råd langs veien i denne støyjungelen?

EPen anbefales på det varmeste. Når kommer album-debuten?

Groovissimo

Richmond Fontaine - Post to Wire

Dei er ømme, dei er eksplosive og dei fortel skarpsindige historier frå den amerikanske sidelinja.

Flere: