cover

:variasjoner

Erlend Skomsvoll

CD (2006) - Grappa / Musikkoperatørene

Kjøp fra: CDON | iTunes | Amazon MP3

Genre:
Jazz

Stiler:
Klassisk / Rock / Folk / Elektrisk jazz

Spor:
Menuett
Sirkel
Improvvisazione liberia di un salmo per la Regina
Vossajassjazz
Bøk
Du é den ende
Vvals
Molto adagio e spellato
Dr. Fleischers søvneliksir
Vindu

Referanser:
Pat Metheny
Chick Corea
Steve Reich
Gary Burton
John Cage

Vis flere data

(4 / 7) (4 / 7) (4 / 7) (4 / 7) (4 / 7) (4 / 7) (4 / 7)


Av kjent Skomsvoll-merke

Avansert og fragmentert fra Skomsvoll, men holder dette som en helhet?

Erlend Skomsvoll har de siste ti årene markert seg som en av Norges mest fremtredende og allsidige musikere og komponister. I 2006 ble hans bestillingsverk til Vossajazz 2002 gitt ut på CD.

For de som har hatt gleden av å høre Skomsvolls arrangering av Chick Corea og Pat Methenys materiale for Trondheim jazzorkester til Moldejazz-konsertene i henholdsvis 2000 og 2001, er dette kjente toner. Skomsvoll drar selv paralleller til disse oppdragene i CD-heftet, som er svært godt utstyrt med informasjon og referanser til hvert enkelt av sporene.

Stryketrioen maler i vei på det første sporet i en menuettstil som særlig kom fram på fremføringen av låta Kathleen Grey med Metheny. Skomsvoll har som i samarbeidet med Metheny tatt med seg strykere i dette verket. Dette gir et blandet resultat. Strykegrupper er relativt sjeldent i jazzsammenhenger, og etter min mening med god grunn. Disse står best alene, også på dette albumet. Først på den skiftende mellom sart Arvo Pärt-aktige og aggressive Molto Adagio e Spellato kommer strykerne til sin fulle rett. Satt sammen med kompet fremstår derimot strykerne på sitt verste som gnissende og masete ulyder.

Skomsvoll bemerker selv at låta Sirkel er en referanse til Pat Metheny Groups First Circle. Dette er en referanse som det i hvert fall ikke lyser beskjedenhet av! Men i den grad det er mulig, tar både sporet Sirkel og resten av albumet opp mye av det unikt lekne og avanserte fra Methenys låt. Vi hører paralleller i et rytmisk avansert tema og med hyppig skiftende harmonier og bassganger. Det nye temaet etter åtte minutter på denne låta er for øvrig noe av det beste på hele skiva. Her viser Skomsvoll sin genialitet både som pianist og arrangør.

Til forskjell fra Methenys materiale har Skomsvolls Sirkel spesielt, og verket generelt, ikke samme flyt. For å skape et skille mellom de ulike måtene å tilnærme seg hovedtemaet, har nemlig Skomsvolls arrangementer blitt svært detaljfokuserte. Korte toner fra strykerne bidrar til å klippe opp låtene og hindre denne flyten. Nå er nok dette delvis meningen, og en del av Skomsvolls varemerke (her har han som Metheny hentet inspirasjon fra den amerikanske samtidskomponisten Steve Reich). Det gjør at låtene krever mye av lytteren, men også gir mye tilbake. Men mens dekonstruering av Metheny og Coreas musikk var et genialt grep, fordi det utfordret og fikk fram aspekter ved musikken som var lite kjent selv for trofaste fans av de to superstjernene, kan det på dette albumet av og til bli noe stakkato og overarrangert. Jeg savner mer driv og flyt som skyver låtene fremover av seg selv, mer lange akkorder framfor oppdeling av harmoniene i korte etterfølgende toner.

Flyten og det mer helhetlige kommer innemellom, på partiene som er tilrettelagt for soloer. Når arrangementene blir for detaljerte og hovedtemaet for gjenkjennelig, er det soloprestasjonene som bærer albumet. Mathias Eick er strålende på Sirkel. Låta Bø byr på følelsesladede soloer fra Eirik Hegdal og Torben Snekkestad, og Thomas Dahls el-gitar-solo på låta Du e den ende er et av flere deilige pusterom fra et arrangement som ofte er så omfattende at lytteren får liten mulighet til å lene seg tilbake. Så er da også musikerne håndplukket til verket og har vært med og preget komposisjonen, sier Skomsvoll i omslaget.

Når jeg hører på dette albumet er jeg i liten tvil om at urfremføringen av verket var en stor opplevelse. Arrangementene er gode og avanserte, av kjent Skomsvoll-merke, og både komponisten selv og de øvrige musikerne gjør solide prestasjoner. Men som helhet, og hørt om og om igjen, blir verket noe fragmentert og stakatto.

comments powered by Disqus

 

Artikler, nyheter


Pink Floyd: 1967-1977

Denne artikkelen er en kort gjennomgang av Pink Floyds mest sentrale verker perioden 1967-1977, deres viktigste periode.

Groovissimo


Atomic - Feet Music

(Jazzland Rec.)

Håker Flaten/Nilssen-Love imponerer og dominerer også denne gangen.

Flere:

High Llamas - Beet, Maize & Corn
Sigur Rós - Takk