cover

Veneer

José Gonzáles

CD (2003) - Imperial / Bonnier Amigo

Kjøp fra: CDON | iTunes | Amazon MP3

Genre:
Pop

Stiler:
Akustisk / Singer/songwriter

Spor:
Slow Moves
Remain
Lovestain
Heartbeats
Crosses
Deadweight on Velveteen
All You Deliver
Stay In the Shade
Hints
Save Your Day
Broken Arrows

Referanser:
Nick Drake
Elliott Smith
Geoff Farina
Christian Kjellvander

Vis flere data

Se også:
In Our Nature - José Gonzáles (2007)

(6 / 7) (6 / 7) (6 / 7) (6 / 7) (6 / 7) (6 / 7) (6 / 7)


Mystikk og frysninger

Hvis du bare spiller den nok, vil du bli frelst.

Jeg har et spesielt godt forhold til svenske artister. Bortsett fra Sgt. Petter føler jeg ikke at noen av årets kritikerroste, norske artister kan måle seg mot en Kristofer Åström, en Håkan Hellström eller en Joakim Berg.  Og nå heller ikke mot en José González.
 
José González høres ikke mye svensk ut. Verken navnet eller sangstemmen. Som regel kan man kjenne igjen en svensk artist på "svengelsken". Slik er det ikke med José González . Ut fra det lille jeg vet om mannen, kan årsaken til den gode engelsken være hans argentinske foreldre. 
 
Utgangspunktet for "Veneer" var en ep med fire låter, hvorav tre ble med på albumet. Dette er ei plate for seine vinterkvelder. En mann alene med sin gitar, og en helt naken, rå produksjon. Hver eneste gang jeg har hørt eller lest om "Veneer", har det ikke uventet dukket opp referanser til Nick Drake og "Pink moon". 
 
Plata krever sitt av lytteren. Strengt tatt er det ingen variasjon å spore mellom låtene. Men ja, du gjettet det, hvis du bare spiller den nok, vil hver låt avsløre sin helt egen identitet. Du vil bli frelst, og så vil også du (ok, kanskje da) putte denne øverst på årslista di.
 
Tittelen på åpningssporet, "Slow moves", definerer soundet på plata. Den har en følelse av  mystikk som går inn ørene dine og sakte gir deg frysninger nedover korsryggen. Mange av sangene gir meg samme følelsen som "State trooper" fra Bruce Springsteens "Nebraska".
 
På ei plate så god er det verken enkelt eller rettferdig å trekke fram høydepunkter. Men José González sin versjon av "Heartbeats" av The Knife må gjøre seg fortjent til tittelen årets coversang.  José González gjør noe så sjeldent som å forbedre originalen. "Hints" er det andre sporet som fortjener spesiell oppmerksomhet. Jeg vil ikke sammenligne den med andre store sanger. Fra nå av vil andre sanger bli sammenlignet med "Hints". 
 
Enkelte spor er mindre bra enn andre, og gjør at jeg holder igjen nieren, men dette er i første rekke et album som bør høres og vurderes i sin helhet.  De elleve sporene klokker inn på rett over halvtimen. Men det gjør ikke så mye.  For man setter den bare på igjen. 
 
Og igjen.
Og igjen. 
 
"Catch my drift?"
 

Denne anmeldelsen ble opprinnelig publisert på pstereo.no,
der den fikk karakteren 8/10

pstereo logo

comments powered by Disqus

 

Artikler, nyheter


Pink Floyd: 1967-1977

Denne artikkelen er en kort gjennomgang av Pink Floyds mest sentrale verker perioden 1967-1977, deres viktigste periode.

Groovissimo


Devendra Banhart - Cripple Crow

(XL)

Velkommen til skogsfest med Sgt. Devendra's long haired gypsy family band.

Flere:

Diverse artister - Østfoldminner
Vidar Sandbeck - En fergemanns vise