Stiler:
Voksenpop / Easy Listening
Spor:
There's Always A First Time
Be Still My Heart
Let There Be Love
So Sorry For your Love
Now And Then
Two Sleepy People
Keep On Backing Losers
Blame It On The Sun
At First Light
There's Trouble Brewing
Japanese Blue
Lullaby To Erle
Referanser:
Solveig Slettahjell
Diana Krall
På grensen til likegyldig
Et utrolig avslappet jazzpop-produkt som ikke setter særlige spor.
Del på Facebook10.12.2001
Ettersom de overstrømmende positive omtalene av denne plata har dukket opp i ulike media, har jeg blitt stadig mer forbauset – er det bare jeg som ikke syns At First Light er en helt genial utgivelse? Jeg sier ikke at platen er dårlig – det er vel heller det at jeg ærlig talt ikke føler at Silje Nergaard oppfyller sitt potensiale med dette albumet. Men der er jeg tydeligvis alene.
Hvor skal jeg begynne? For å ta det positive først, preges albumet av en veldig stilsikkerhet og har en gjennomført velprodusert kvalitet med et svært behagelig lydbilde. Musikerne i hennes eget lille band; Tord Gustavsen på piano, Harald Johnsen på akustisk bass og Jarle Vespestad på trommer, gir vokalisten god plass og finner likevel sine egne små rom å fylle med velvalgte jazzfraser. En gjeng gjestemusikere bidrar også med spredte toner og akkorder på enkeltlåter, uten at det medfører særlige avstikkere fra stien vi går på. Vel, Arve Henriksen tilfører litt av sitt soniske univers til Japanese Blue, noe som gjør denne låta til en av de mer spennende på albumet.
De aller fleste låtene er skrevet av Silje Nergaard selv, med engelske tekster av Mike McGurk, men jeg lurer litt på om ikke nettopp språkvalget er med på å anonymisere produktet; både for vokalisten og for lytterne. Et av hovedproblemene jeg har med denne platen er nemlig at jeg ikke TROR på den. Jeg tror ikke på det Silje synger, og det høres ut som om hun ikke helt tror på det selv, heller.
Jeg tror det mest vellykkede Silje-produktet jeg har hørt, var hennes bidrag på Prøysen-samleren ”Med Blanke Ark” (en liten perle av et album, faktisk!), der hun synger med noe som høres mer ut som hennes egen stemme og personlighet. Når man så hører den engelske jazzpop-sangerinnen Silje, er det en dimensjon som mangler. Det hjelper heller ikke at vokalmelodiene ofte holder henne i et litt lyst ”hodeklang”-stemmeregister som over tid blir slitsomt å lytte til, i hvert fall for undertegnede.
Låtmaterialet på skiva er veldig homogent, og det er lite som får de enkelte låtene til å stikke seg ut fra resten, med unntak av standardlåtene, selvsagt, som man kjenner fra før. De er forresten heller ikke spesielt interessant tolket, etter min smak.
At First Light klarer rett og slett ikke å engasjere og involvere meg, og fungerer slik sett best som bakgrunnsmusikk. Og der passer skiva greit med sin smoothe stil. Muligens er det nettopp denne glatte klangen som har skaffet platen sitt publikum?
Hvis jeg skal spille noe av dette albumet om igjen etter at denne anmeldelsen endelig er ferdig (det har tatt meg månedsvis å jobbe meg fram til en mening om dette produktet!), må det bli den nevnte Japanese Blue og kanskje singelen Be Still My Heart, som har et litt ok riff med en veldig pen cymbal som får klinge ut av og til. Resten blir for identitetsløst til at jeg orker å høre mer på det.
Siste anmeldelser
Artikler, nyheter
Daniel Norgren, Driv 26. januar 2012
Med blues i blodet og soul i stemmen varmet Daniel Norgren vinterkalde Tromsø. En strålende konsertkveld som også innbefattet comeback med Tommy Tokyo - nå som soloartist.
Bob Mould til Øya
Sugar-klassikeren og 20-års jubilanten Copper Blue fremføres i sin helhet.
Vidar Vang til Bukta
Med ferske Sidewalk Silhouettes i kofferten er Vidar Vang klar sommerens Buktafestival.
Groovissimo
The Modern Lovers - Modern Lovers
(Beserkley / Sanctuary)
Tidlegare i år runda Jonathan Richman 60 år. I sin ungdom effektuerte han nokre rock'n roll grep som framleis er like verknadsfulle.
Tidligere:
Dessverre må jeg si meg uenig i hva du sier i denne anmeldelsen, for jeg sitter nå med alle de 7 CDene Nergaard har gitt ut, bl.a. utgivelsen At First Light som etter min mening er et godt eksempel på hennes stilforandring fra de 5 første utgivelsene som har en spennvidde fra blandingen av Jazz/pop, konversiell pop, blanding av country, jazz og pop, blanding av viser og pop og til slutt blanding av à-ka Pella og pop, og her snakker jeg altså om de 5 første utgivelsene til Nergaard.
Men når vi så kommer over i utgivelsen Port Of Call, merker vi en tydelig forandring både i stil og syngemåte som enhver som forstår seg på musikk bør merke seg, for har du ikke hørt hennes 5 første utgivelser (Tell me where're you going, Silje, Cow On The Highway, Brevet (første norskspråklige utgivelse) og Hjemmefra (Andre norskspråklige utgivelse), forstår jeg godt at du kanskje syns det blir litt ensformig etter å ha hørt utgivelsene Port Of Call og At First Light som begge har sine spennvidder rundt jazzen og med Siljes "nyutviklede" sangstil i tillegg, for Mike Mc Gurke har rådet henne til å legge om sangstilen fra hennes "store stemme med intens pusting" til en litt mer "babyliknende" stemmeklang. Kanskje karakteristikken er gal, men stemmen hennes har iallfall en litt mindre klang enn tidligere, og dessuten har hun "lagt av seg" sin tidligere intense pusting, og det syns jeg lover bra for artister som henne, fordi jeg syns bestandig at artister i utvikling er en ganske så spennende og ikke minst viktig faktor innen musikken, og det sier jeg med bakgrunn som utdannet klaverpedagog og "musikkformidler", så selv føler jeg jeg vet hva jeg snakker om.
Jeg vil herved ønske Silje lykke til på hennes konsert i Studentersamfundet i Trondheim fredag 08.03.02 ca. kl.21.00, og undertegnede ser virkelig fram til å oppleve henne live.
Denne platen til Silje Nergård er kjempebra og jeg er fulstendig uenig med deg!!
Hun har virkelig lagt sjela si i dette arbeidet..!
Musikken er avslappende og myk og får deg i et godt humør..
Språket hun har brukt i sangen, med litt engelske ord vi ikke er vant til, bare liver opp sangene - det synes nå jeg!
Dette er en plate jeg elsker.. den myke stemmen og de fine tonene - helst intill en kopp kakao i regnet!
Dette er noe av det dummeste jeg har hørt? Plata er absolutt brilliant den!
Et godt råd Pål, anmeld listepop. Jeg tror det ligger mer for deg enn jazz... Noen har det, andre ikke.
"à-ka Pella"?
artig stavemåte
et spörsmål til Ingolf Patrick Aae:
ser du på Silje Neergaard som Jazz?
tipper du er en sånn som er arrogant mot
betjeninga på platekompaniet når de ikke har hört om Solveig Slettahjell, eller at de er utsolgt for Acid Jazz samlinger. Keep it real.
I am a guy from hong kong,
but I really feel siljes' voice is great,
Especially "So sorry for your love"!!