Movement

CD (2003) - Kill Rock Stars / Tuba

Genre:
Rock

Stiler:
Garasjerock / Indierock / Bluesrock

Spor:
Nite
Jasons Basement
No, No, No
Don't (Make Waves)
All My Days
Yesterdays News
Fire/Sign
Confess
Lesson Learned
Dangerrr
Light Light Sleep

Referanser:
Yeah Yeah Yeahs
The Kills

Vis flere data

Se også:
Standing in the Way of Control - Gossip (2006)

Innendørs-fyrverkeri

Vi klapper i hendene, vi tramper i gulvet, vi synger og vi ler.

Av Jonas Prangerød

22.05.2003

Det dukker stadig opp nye minimalistiske rockeband fra USA, mange av dem med det fellestrekk at de har valgt bort bassen. Gossip er et av de friskeste slike jeg har hørt på en stund. Hadde du sans for debut EPen til Yeah Yeah Yeahs eller albumet til The Kills er dette et sikkert kjøp. Dette er ikke så desperat som førstnevnte på sitt mest ekstreme og heller ikke så mørkt som sistnevnte på sitt svarteste.

Movement passer nok godt som partyskive i oppdaterte indierock-kretser. Denne type rock har nok ikke samme nyhetsverdi som for et år eller to siden, men det låter fortsatt ganske spenstig. Gossip sitt forsøk på å lage primalrock er meget vellykket. Vokalist Beth Ditto skriker godt fra seg. Hun virker både frustrert, bestemt og sint nok til å passe denne type rock.

Gitarist Braice Paine lirer av seg noen gamle bluesinspirerte triks, mens Kathi Mendoncaa banker løs på sitt primitive sett. Her er det møkk under negla, hår under arma og skitt i porene. Med andre ord litt uflidd, men veldig tøff rock. De veksler fra å lene seg mot bluesen til å kaste seg over punken. Elementer fra begge deler blandes sammen og spyttes ut med like stor troverdighet.

Man kan sikkert påstå at man har hørt dette før eller at det blir for enkelt. Kanskje det til en viss grad også er riktig, men dette klarer ikke å ødelegge gleden man kan ha over et godt rock'n'roll album. Movement kan nemlig ha den effekten at man får usedvanlig stor lyst til å riste løs. Don't (Make Waves In the Water) og flere andre låter overgår mye av denne type primalrock fra langt mer kjente band.

Plata er en morsom halvtimes rock'n'roll-flørt. Den blir neppe stående som en av årets eller stilartens viktigste skiver, men som ei rockeskive det fint går an å plukke fram om noen år igjen. Låtene er fengende garasjeinspirerte kinaputter som påvirker lytteren til tramping i gulvet og nikking med hodet.